Gå til sidens hovedinnhold

Jordbruksforhandlingene: En hån og en vits

Både staten og bøndene må skjerpe seg for å komme ut av denne hengemyren.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

La oss si det rett ut: Jordbruksforhandlingene er en ren farse, et sten dødt rituale som er dømt til å havne i grøften.

Vi ser det år etter år: Bøndenes organisasjoner legger frem sine krav, og mottar så et såkalt tilbud fra staten på under halvparten av kravet. I år er avstanden større enn noen gang, ser det ut til.

Hvilke bransjer ville gått i forhandlinger på et sånt grunnlag?

Nå skal ikke jeg, en ganske ordinær oslomann uten noen gårdsdrift i familien, legge meg opp i hvorvidt kravet fra bøndene er for breialt og omfattende. Det kan eksperter på området uttale seg bedre om.

Les også: Nå må demokratene ta av seg silkehanskene for å holde liv i Bidens presidentskap

Men forhandlinger som sådan, har man jo en del erfaring med. Og dersom de offisielle tall er dekkende for virkeligheten, så ser vi at gjennomsnittsinntekten til norske bønder ligger rundt 350 000 kroner (SSB).

Ikke all verden, med andre ord, men selvsagt er det store forskjeller fra bonde til bonde og fra bruk til bruk, og ikke minst er det store geografiske forskjeller som årlig skal tas hensyn til.

Krever 2,1 milliarder kroner

Nå er imidlertid beregningsgrunnlaget noe annerledes enn i andre yrker, så sammenligninger med andre grupper av arbeidstakere kan fort bli litt haltende.

Les også: Eg oppmodar alle karar som støttar omskjering av mindreårige gutar til å donere forhuda si

Denne gangen har bøndene samlet krevd 2,1 milliarder kroner og delvis basert kravet i et ønske om å ta igjen noe av det store grupper av bønder og jordbrukere angivelig har tapt inntektsmessig de seneste årene, sammenlignet med andre grupper arbeidstakere.

Å heise inntekten til de svakest stilte av bøndene, ikke minst for å bremse den stadig økende nedleggingen av bruk, er et viktig punkt i bondeorganisasjonenes krav.

Kan like godt pakke sammen

Staten har svart med et såkalt tilbud på godt under en milliard (opplyst til litt over 920 millioner kroner). Her er avstanden så stor at den ikke lar seg forhandle inn mot et akseptabelt resultat for noen av partene.

Sistnevnte kan like godt pakke sammen og vente på lønnsdiktatet, for å si det kort og litt brutalt.

Sagt med andre ord; jordbruksforhandliningene må revideres og bringes i takt med virkeligheten og den tid vi lever i. Og begge parter, både staten og bøndene, må skjerpe seg for å komme ut av denne hengemyren.

Er en farse

Her trengs nytenkning, og det ganske radikalt, rent strategisk og forhandlingsteknisk. Det som utspiller seg i øyeblikket er en ren farse som er dømt til å kræsjlande, en høyst uverdig forestilling.

Et samlet Norge er tjent med å sikre et levende jordbruk over det meste av landet. Begge parter, både staten og bøndene selv, saboterer i praksis muligheten for å lykkes når de blir stående bom fast i stivnede posisjoner.

Slik det er nå, er det ingen vits i å møte opp i det hele tatt.

Les flere meninger fra Norsk debatt