Gå til sidens hovedinnhold

Jordbruksoppgjøret: Det reneste vrøvl fra Nordstad i småbrukarlaget

Bonde- og småbrukarlaget har ett stort problem: De har ingen andre ideer enn å grave stadig dypere i skattebetalernes lommer. Argumentene er det reneste vrøvl.

Det er jordbruksoppgjør. Som vanlig kommer representanter fra jordbruket, både fra organisasjonene og andre i næringen, på banen for å forklare hvorfor staten nå skal gi dem mer penger enn før. En som stikker hodet ut er Anders Nordstad, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Forstår Nordstad økonomi i det hele tatt?
I innlegg i Nettavisen 28. april kommer Nordstand med oppsiktsvekkende påstander om matmarkedet. Bl.a. så skriver han:

- Utsalgsprisene er det derimot kjøpekraften vår som bestemmer: For en kjøpmann selger alltid så dyrt som mulig!

Nei Nordstad, slik er det ikke. Og det burde du som leder for en landsdekkende organisasjon, som er part i det pågående jordbruksoppgjøret, vite. Og ikke minst som økonom burde du vite at dette ikke stemmer.

Det som bestemmer utsalgsprisene er kundens alternativer, gitt at alternativer finnes. Og det gjør det. Ett alternativ er å la være å kjøpe en vare dersom du synes varen er for dyr. Eller kjøpe en annen vare i stedet. Varer finnes det nok av.

Men det som virkelig holder priser nede er at det finnes flere som selger de samme varene. Det er konkurranse. Synes du osten er for dyr hos Coop Extra, kan du kjøpe den hos Rema eller Kiwi i stedet. Og det gjør folk.

Derfor er det sterk konkurranse mellom dagligvarekjedene for å holde prisene nede. Reklamen fra kjedene fokuserer stort sett på pris for å tiltrekke seg kunder. De ruller over TV-skjermen hver kveld, både for Rema, Kiwi og Coop.

Butikker som setter prisene for høyt vil oppleve at kundene handler andre steder. Konkurransen virker. Derfor har ikke kjøpmennene ublu fortjeneste, men de må selvsagt dekke sine kostnader. Som alle andre.

Det er derfor ikke sant at det er kjøpekraften vår som bestemmer prisene. Det er konkurransen og kostnadene som bestemmer prisen.

Kjøpmannen er heller ikke interessert i høyest mulig pris. Han er interessert i høyest fortjeneste. Da må han ofte sette prisen ned for å få flere kunder. Det hjelper ikke med høy pris dersom du ikke får solgt noe.

Vet virkelig ikke økonomen Anders Nordstad hvordan markedet fungerer?

Og Hvis Nordstad mener det er så lukrativt å være kjøpmann kan han jo bare starte sin egen butikk. Lykke til!

Ingen ideer?
Dette bringer oss over til et annet viktig spørsmål. Hva gjør egentlig Norsk Bonde- og Småbrukarlag for å nå målsetningene om levende landbruk og bygder? Bortsett fra å skylde på kjøpmennene og kreve mer penger fra skattebetalerne?

Er det ingenting bøndene og deres organisasjoner kan gjøre selv for å lykkes?

Vi hører jevnlig om at gårdsbruk legges ned. At prisene bøndene får for melk og kjøtt er for lave. Men hva kan bøndene selv gjøre med det? Må de selge til disse prisene og ferdig med det?

Eller kan bøndene gjøre noe annet? Kan melken og kjøttet brukes til å lage produkter som de selv kan selge til en høy pris?

Noen bønder har faktisk gjort det.

Osten Kraftkar fra Tingvollost ble i 2016 kåret til verdens beste ost. I 2018 var det Fanaost fra Ostegården i Fana, Bergen som stakk av med den gjeve prisen. Etterspørselen fra utlandet etter ostene ble enorm. Avdem Gardsysteri på Lesja selger ost til luksusrestaurant i København.

Alle disse tre små produsentene har tenkt annerledes og lykkes. Det har sikkert ikke vært lett. Ideene har de neppe fått fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Tenke nytt
Alternativet til å kreve stadig mer penger er at landbruket selv begynner å tenke nytt. Tenke på hvordan det kan lages bedre produkter som kan selges til bedre priser.

For som Nordstad er inne på, kjøpekraften er der. Mye av den finnes i utlandet, for eksempel på en luksusrestaurant i København. Kanskje norske bønder skulle satse mer på å nå denne kjøpekraften.

På den annen side er det ikke alle i Norge som har god kjøpekraft. Derfor trengs det også billig mat. Ostene nevnt ovenfor er luksusmat som aldri kan bli dagligdags på norske frokostbord. Derfor eksporteres noe av disse ostene til et internasjonalt luksusmarked.

Løsningen på dette er å åpne opp for både mer eksport og import av landbruksvarer. Norske landbruksvarer kan lettere konkurrere på kvalitet enn pris. Vi kan selge høy kvalitet til høy pris og samtidig importere mer ordinære varer.

Men da må sånne som Anders Nordstad og småbrukarlaget tenke veldig annerledes enn i dag.

Slutt med vrøvlet
Nordstad må begynne å fokusere annerledes. Han må begynne å vise at han faktisk forstår helt grunnleggende økonomiske sammenhenger. Å skylde på kjøpmennene for matprisene holder ikke. Det er vrøvl.

Norsk landbruk trenger å tenke nytt. Alt kan ikke bare dreie seg om å stikke hånden stadig dypere ned i fellesskapets kasse. Det må vises initiativ og oppfinnsomhet. Det synes ikke å være mye av den slags verken hos landbruksorganisasjonene eller meierigiganten Tine for den saks skyld.

Det er ikke oster fra Tine som ble kåret til verdens beste eller solgt til verdens beste restaurant.

En god start er å slutte å vrøvle om sammenhengene i matmarkedet. Vi må forvente bedre fra lederen av en nasjonal landbruksorganisasjon.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis