Gå til sidens hovedinnhold

Jovisst gjør det vondt når illusjoner brister

Landbruksminister Olaug Bollestad fremmer nå selv et oppgjør.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Kort tid etter ferskeste sjokkrapport fra norske svinefjøs, denne gang servert av Nettverk For Dyrs Frihet via NRK, kommer omsider vår øverste ansvarlige for dyrevelferden, landbruksminister Olaug Bollestad, med en lovende nyhet: Ny stortingsmelding om dyrevelferd, 20 år etter forrige.

Lovende fordi det er riktig utgangspunkt for ansvarsplassering: på myndighetsnivå og ikke aktørnivå.

Lovende fordi det gir grunnlag for å løfte fagkunnskapen om dyrs velferdsbehov opp på et debattnivå hvor den ikke bare kan viftes bort med den tradisjonelle forenklingen, fortielsen, fornektingen, fortrengingen og så videre.

Lovende fordi det er på tide å ta et oppgjør med illusjonene rundt dyrevelferdsstandarden her i landet.

Trykk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Bollestad kan endelig ta tak

Industrilandbrukets tykke vegger av pyntelige påstander har fått for mange brister nå. Med ny stortingsmelding har departementet forhåpentlig tatt til seg at produksjonsdyrenes skjulte lidelser ikke egentlig er så skjulte lenger. At lidelsene vil fortsette å glippe ut i allmennheten – og at allmennheten tar imot, med større våkenhet og mindre tålmodighet for hver gang. Handling forventes.

Bollestad vil revurdere dagens lovverk for produksjonsdyr og familiedyr. Det er bra. Hun mener seg «ekstremt opptatt av dyrevelferd» (NRK 07.06.21), da forstår vi hvor presserende det må føles for henne å endelig ta tak nå. Og lytte til uavhengige fagfolks uttalelser om dyrs vitenskapelig dokumenterte behov. Ikke bare høre på næringens egendefinisjoner av dyrevelferden.

Oppskriften på vanvidd

Vi kommer ikke unna at vårt lovlige regelverk genererer systematiske svik mot dyrene. Igjen har vi fått se de samme grusomhetene: Understimulerte og syke griser med alvorlige skader og sår, lidende i trange betongbinger, omgitt av skitt og støy og stank, i konstant samvær med andre.

Vi må tørre å se det som det er: Det er oppskriften på det sikre vanvidd vi setter dem til å leve i.

Les også: Grisete bønder er ikke bare grisens problem

Parallelt vet vi hvilket skjold bransjen automatisk drar opp for beskyttelse når industridyrenes virkelighet eksponeres; den avfeiende påstanden om «Verdens beste dyrevelferd!» Den kan visst brukes mot alt. Det er ikke annet enn absurd.

Men illusjoners regjeringstid kommer heldigvis alltid med utløpsdato.

Det nytter ikke å skryte

For det nytter ikke å skryte av at halekupering er forbudt - når grisene har levekår som driver dem til å bite av hverandres haler isteden, i desperasjon.

Det nytter ikke å skryte av at antibiotikabruken er lav – når det samtidig betyr at grisene aldri får være utendørs, eller forblir i ubehandlet lidelse innendørs.

Det nytter ikke å skryte av krav til kastrering med lokalbedøvelse utført av veterinær – når dette likevel innebærer betydelig lidelse og risiko for grisungen. Og skryterekken - det vil si forsvarsverket - fortsetter.

Trist nok har vårt overordnede forhold til dyrevelferdsutfordringer vært sterkt preget av illusjoner og gruppepsykologiske mekanismer: Hvis mange nok sier det, og det kommer fra pålitelig hold, tror vi det.

Eksempelvis er det kun et par snaue tiår siden det var standard praksis at smågrisene fikk skåret ut testiklene uten bedøvelse. Veterinærstudentene den gang lærte at dette var rimelig behandling av grisunger. Selv om det lille dyrets reaksjoner på ekstreme smerter fortalte det stikk motsatte.

Disse kollektive mønstrene må vi endre.

Kan statsråden inspireres?

Kommende stortingsmelding skal ta utgangspunkt i oppdatert dyrevitenskap. I den forbindelse frister det å trekke frem utdrag fra to illustrerende politiske uttalelser vedrørende kastrering av gris – tilbake til da dette fortsatt foregikk uten bedøvelse og skulle revurderes, nærmere bestemt på Møte på Odelstinget 12.12.2000, i opptakten til vedtaket i 2002 som forbød kastrering av gris. Vedtaket står fortsatt ikke innført i loven:

Senterpartiets Morten Lund uttalte: (...) «Når det da framstilles som om dagens norske dyrehold inneholder element av dyreplageri – som det må bli slutt på øyeblikkelig – syns jeg det er drøyt. (…) Jeg ønsker at statsråden også bekrefter at dagens måte å kastrere gris på ikke er å betrakte som dyreplageri

Daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen svarte: (...) «Ting forandrer seg, vi får ny kunnskap, ny forskning. Til enhver tid settes det nye etiske standarder, og ikke minst har vi fått en situasjon der heldigvis forbrukerne etter hvert i mye sterkere grad kommer inn som styrere av viktige områder, også innenfor landbrukspolitikken og innenfor vårt dyrevernsystem. Derfor tror jeg det er rett at vi nå tenker framover, og jeg tror at et av de områdene der vi bør skjerpe lovverket, er nettopp knyttet til spørsmålet om kastrering

Senterpartiets representant ville ha seg frabedt at kastrering uten bedøvelse kunne kalles «dyremishandling». Statsråden så behovet for å tenke nytt rundt etablerte praksiser.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

La oss håpe uttalelsen fra datidens statsråd kan inspirere nåtidens statsråd og resten av politikerne som involveres i den nye stortingsmeldingen, og i dyrevelferdsdebatten fremover. For innerst inne er vi alle ferdige med de repeterende løgnene om fabrikkdyrenes fantastiske liv.

Jovisst gjør det vondt når illusjoner brister. Men opp mot fakta om hva dyrevelferd er, fra den ene arten til den andre, må vi gi slipp på dem. Det er det som bærer. Hvordan skal vi ellers få redusert lidelsene?

Kommentarer til denne saken