Det brygger opp til trøbbel internt i regjeringen, fordi Anette Trettebergstuens fanesak om å forby terapi mot homofili kan være ulovlig, ifølge Justisdepartementets lovavdeling.

I et svar til KrF-leder Olaug Bollestad skriver justisminister Emilie Mehl at «det har aldri vært tvil om at saken reiser kompliserte strafferettslige og menneskerettslige spørsmål, og at det er rettslig uavklart hvilke grenser Grunnloven og Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller for adgangen til å innføre et forbud mot konverteringsterapi, særlig overfor voksne personer som klart har samtykket», heter det i svaret.

Forslaget om å forby homoterapi ble sendt på høring med frist til å svare før 10. oktober.

I lovforslaget ønsker kulturminister Anette Trettebergstuen å legge forbudet inn i straffeloven, og sette en strafferamme på seks års fengsel ved terapi som har medført betydelig psykisk skade.

Det skal bli ulovlig å forsøke å påvirke folk som er usikker på sin seksuelle identitet i en forutbestemt retning, og forbudet kan gjelde både behandling, terapi, samtaler og lignende.

Departementet vil ramme «metoder med formål om å få en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet, som er klart egnet til å påføre vedkommende psykisk skade», heter det i høringsnotatet.

Du kan lese høringsbrevet og svarene her: Nytt lovforslag om forbud mot konverteringsterapi

Kritikerne av forslaget mener at det er ytterliggående hvis man skal forby voksne personer, som kanskje strides mellom en religiøs tro og en uklar seksuell legning, å søke hjelp og rådgiving. Et sentralt punkt er om forbudet skal gjelde voksne og myndige personer som frivillig ønsker slik konverteringsterapi.

Noen har pekt på paradokset i at det er fullt lov å bidra til kirurgiske og irreversible inngrep på kjønnsorganene, uten at man straffes for psykiske skader i etterhånd, men at man altså kan straffes for virkningen av samtaler og terapi.

I høringen skriver Kristent Nettverk: – I høringsnotatet er en av premissene at konverteringsterapi alltid er tvang, og at samtykke ikke er relevant. Det er et aktivistisk og ideologisk standpunkt, og stemmer ikke med virkeligheten. Standpunktet vitner dessuten om en manglende respekt for voksne menneskers autonomi og personlig valg. Dessuten bygger lovforslaget på en inkonsekvent praksis. Å søke veiledning dersom ens seksuelle tiltrekning endres fra heterofil til homofil anses jo som positivt og ønskelig, men de som bistår mennesker med veiledning motsatt vei risikerer altså strafferettslig forfølgelse. Dette strider åpenbart mot grunnleggende menneskerettigheter, heter det i høringssvaret.

Videre skriver Kristent Nettverk: – I lovforslaget står det at samtykke ikke er relevant. Dette er urimelig og kriminaliserer samtalen og veiledning for de som søker å leve etter klassisk kristen seksualetikk. Som en konsekvens av dette legges det altfor liten vekt på enkeltpersoners frihet og egen motivasjon til å søke forandring. Loven representerer dermed en innsnevring av liberale rettigheter.

Liberale rettigheter og religiøse overgrep

Forslaget om å straffe konverteringsterapi beveger seg på en knivsegg mellom voksne menneskers rett til trosfrihet og å søke råd på den ene siden, og mange tiårs overgrep mot homofile i flere religioner – både i kristne menigheter og muslimske moskeer.

Hvis man frivillig ber om råd fra en konservativ kristen leder, er det nærliggende å tro at den religiøse lederen direkte eller indirekte kan påvirke til å undertrykke homofili. Men det kan støte mot religionsfriheten å straffe noe slikt med tre til seks års fengsel.

Justisdepartementets lovavdeling har foreløpig ikke vurdert det nye forslaget og det Trettebergstuen har karakterisert som et ønske om å utforske det menneskerettslige handlingsrommet for et totalforbud.

Men da lovavdelingen vurderte den forrige regjeringens mer moderate forslag, var den soleklar på ett punkt, ifølge referatet i Vårt Land: «Derimot er det mye som taler for at en alternativ regulering med et absolutt forbud mot «konverteringsterapi» også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet».

Norsk lov og internasjonale forpliktelser

Prinsipielt ligner denne debatten på den såkalte NAV-skandalen, der Norge ønsket å forby trygdeeksport, mens EØS-regelverket satte en bom for det norske ønsket.

I denne saken ønsker kulturministeren å totalforby konverteringsterapi, selv om det kan være i strid med internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg. Og da vil internasjonale forpliktelser stå over norsk lov. I ytterste forstand kan det bety at norske eller internasjonale domstoler overprøver et forbud som ikke holder vann.

På Stortinget kjører opposisjonen hardt mot både justisminister Emilie Mehl og kulturminister Anette Trettebergstuen, med spørsmål til begge om lovligheten av å forby konverteringsterapi.

Les skriftlig spørsmål fra Turid Kristensen (H): Kan statsråden gjøre rede for hvilken form samarbeidet mellom departementet og Lovavdelingen har hatt og hvorfor departementet ikke har bedt om en ny tolkningsuttalelse?

I Hurdalsplattformen heter det klokkeklart at regjeringen vil forby konverteringsterapi.

I likhet med andre deler av plattformen kan det vise seg vanskeligere gjort enn tenkt.