Når vi leser historien om Midtøsten kan vi se at tre land opplevde en sekulær stat i korte perioder: Tyrkia under Kemal Atatürks presidentperiode fra 1923–1938, Afghanistan under Emir Amanullah Khans periode fra 1919–1929, og Iran under Reza-sjah fra 1925–1941.

Deres regjeringstider, som alle var preget at omfattende reformer, var dessverre korte. De ble motarbeidet av muslimske ledere. I den korte perioden under de tre landsfaderene opplevde kvinner et glimt av frihet og likestilling.

For 85 år siden ble det hijabforbud i Persia. I 1935 vedtok det persiske parlamentet forbud mot hijab, chador og alle typer hårtildekking, med Reza-sjahs støtte. Han skrev som skrev følgende:

«Moralen hos en kvinne ligger ikke i hijaben hennes, moralen ligger i hennes tanker og hjerte».

Sønnen til Reza-sjah fortsatte sin fars arbeid, med å støtte kvinners likestilling fra 1941 til 1979. De årene utgjør en viktig tid i iransk historie, med gjenoppstandelse av de gamle persiske kulturene og kvinnerettigheter. Kvinner kom ut av haremet, og i en kort tid ble kvinner aktive deltakere i alle sider av samfunnet.

I 1979 var kvinnene var nesten likestilt med menn, fram til Khomeini tok over.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Tidslinje fram til Khomeini

Under følger en oppsummering av rettighetene iranske kvinner skaffet seg frem til 1979 og historiske milepæler i iransk kvinnefrigjøring:

  • 1928: Kvinner fikk studiestipend til å reise til Europa
  • 1935: Åpning av den første barneskolen for jenter, og forbud mot hijab
  • 1938: Kvinner fikk adgang til universitetet i Teheran
  • 1944: Obligatorisk skole for både jenter og gutter
  • 1959: Høyrådet for kvinner ble etablert
  • 1963: Kvinner fikk stemmerett, politisk likestilling med menn
  • 1964: Kvinner ble valgt til Stortinget i Iran
  • 1966: Ulike kvinneorganisasjoner og kvinnekomiteen ble dannet. Den viktigste av dem var «Iranske kvinners organisasjon»
  • 1967: Ferdigutdannede kvinner ble valgt til dommere, og ble advokater og politi. Det samme år ble det vedtatt og i iverksatt lover om «Familievernssenter» og «Familiebeskyttelsesloven»
  • 1968: Den første iranske kvinnen ble valg til ministerpost, og kvinner ble ansatt i utenriksministeriet
  • 1968: Loven om kvinnenes sosialtjeneste ble vedtatt, og det verneplikt for kvinner i to år i revolusjonskorpset(Helsekorps og kunnskapskorps)
  • 1969: Kvinner ble valgt til guvernører
  • 1971: Kvinner ble valgt til ordførere
  • 1975: Ny reform i «Familiebeskyttelsesloven», og kvinner deltok i FNs kvinnekommisjon
  • 1976: Første kvinnelige statsråd ble valgt
  • 1978: Nasjonal handlingsplan ble vedtatt

I 1978 var det to millioner kvinner i arbeid i Iran. 187.928 kvinner studerte på iranske universitet i ulike fag. 146.604 kvinner var ansatt i staten. Av de siste gruppene var det 1666 personer som hadde lederstillinger.

22 kvinner var folkevalgte på Stortinget. To kvinner var senatorer. En kvinne var minister, en kvinne var ambassadør, en kvinne var guvernør, tre kvinner var viseministre, fem kvinner var ordførere og 333 kvinner jobbet i forskjellige kommuner.

Fra forbudet mot kvinnetildekning i 1936, og til tilnærmet likestilling i 1979, opparbeidet kvinner seg mange rettigheter. Men, i 1979 kom Khomeini - og det første han gjorde var å innføre obligatorisk hijab for å vise at «nå er det den islamske loven som det gjelder». Da Khomeini tok over mistet iranske kvinner alle sine rettigheter.

Her kan du lese flere kommentarer fra Lily Bandehy

Jeg ber dere om å se på historien

Det er en klar sammenheng mellom kvinnetildekning, hijab og kvinners likestilling. Jeg ber om at de som sammenlikner hijab med høyhælte sko eller bunader leser historien til Iran, Tyrkia, Afghanistan, Libya, Irak eller Syria for å se sammenhengen mellom hijab og likestilling. Alternativt er det bare å se på de siste årene etter Taliban tok makten i Afghanistan.

Hvorfor er våre feminister, redaktører, journalister, jurister, sosialantropologer og andre som støtter hijab så kunnskapsfattige? Spesielt om man ser på Midøstens historie.

Les mer fra Norsk debatt her

Hvorfor ser de ikke den direkte sammenhengen mellom hijab og undertrykkelse av kvinner? Ser de ikke at selve hijaben er et symbol på kontroll av kvinner?

Samtidig klarer jeg heller ikke forstå hvordan man kan lukke øynene for barnehijab, barneekteskap, vold mot kvinner, steining av kvinner og alle de andre urettferdighetene som skjer mot millioner av kvinner i flere av de muslimske landene.

Og hvordan kan man støtte hijaben, et symbol på på aksept av konservativ tolkning av islam. Et plagg som baserer seg på noe som hørte hjemme for 1400 år siden – i et hjem med en gammel mann og 16 unge kvinner, i en arabisk beduinstamme i Saudi-Arabia.