Nå viser en ny undersøkelse at opptil 70 prosent ønsker at barn beskyttes bedre mot denne reklamen. Det er derfor på tide at politikerne tar ansvar, for det er naivt å tro at alle kommersielle aktører setter barn og unge først.

Esken med frokostblanding som er proppfull av sukker har glade tegninger laget for barn. Smågodthyllen er plassert lavt i kasseområdet, tilpasset kundene som er om lag en meter høye. Reklamefilmen for sukkerbrus surrer og går på Youtube-kanaler mange barn og unge følger. Overalt utsettes de yngste blant oss for målrettet markedsføring av mat og drikke som er skadelig for helsen deres.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Svak beskyttelse

I dag har barn og unge svak beskyttelse mot reklame som er rettet mot dem. Framfor klare lover og regler i for eksempel matvarebransjen, er det meste overlatt til dem selv, ved Matvarebransjens faglige utvalg (MFU).

Her er bransjen selv både lovgiver og jury. Retningslinjene er lite kjent i bransjen og blant kunder, og de har derfor få saker. I fjor var det kun åtte vedtak fra utvalget, og bare én som ble sagt å være i strid med reglene.

Den eneste konsekvensen for de som bryter reglene er at MFU skriver ned at de gjør det. For oss som forbrukere er konsekvensen at våre nærbutikker fortsetter å fylle kasseområdene med godterier, is, kjeks og frokostblandinger med sjokolade – gjerne i fargerike og morsomme innpakninger for å friste barneøyne.

Det at bransjen selv passer på, er derfor ikke godt nok. Med milde og selvlagde regler, som at skillet mellom barn og voksen er lagt til 13 år, og uten sanksjoner mot de som bryter reglene, blir dette utilstrekkelig. I alle fall om en har et ønske å tilrettelegge for sunne valg blant de yngste i samfunnet.

Les også: Paradise Hotel tar samtykkeloven mer på alvor enn Unge Høyre

Bekymring for barn og unges helse

Norge er en del av en global trend med økende overvekt og fedme. Flere land ser nå på endring av regelverk nettopp for å verne helsen til barn og unge. Spania og Storbritannia har fremmet forslag om forbud mot reklame for usunn mat rettet mot barn og unge. De vurderer tiltak som økt aldersgrense og tidsgrenser for når slik reklame kan vises på tv og i sosiale medier. I flere andre land er den samme debatten løftet.

Det er bred politisk enighet også i Norge om at barn og unge ikke skal være målgruppe for ulike typer markedsføring av usunn mat og drikke. Likevel, dagens regler virker ikke godt nok til å faktisk beskytte dem. Regelverket er utilstrekkelig i møtet med den flommen av reklame og markedsføringstriks som sendes i retning av barn og unge hver eneste dag – i mange kanaler.

Støtte til endring

I en undersøkelse utført av YouGov på oppdrag fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, er det klart at en endring av dagens ordning har bred støtte.

Over 70 prosent av de som har svart støtter:

  • Å slutte med reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier som henvender seg til barn og unge
  • Å slutte med markedsføring på emballasje som påvirker barn og unge
  • Å unngå plassering av brus, sjokolade og lignende i kassaområdene i dagligvarebutikkene

Over halvparten av de som har svart støtter at aldersgrensen for reklame for usunn mat og drikke bør være 18 og ikke 13 år.

Les mer fra Norsk debatt her

Det at dagens markedsføringsregler ikke beskytte ungene våre, gjør at politikere må på banen. Det må settes klare grenser for hva slags budskap som kan rettes mot mindreårige.

Vi kan ikke lenger overlate ansvaret til bukkene med å passe havresekken. Alt i alt handler dette om å ta ansvar for å beskytte helsen til ungene våre. Det regner vi med at ingen er uenig i.