Gå til sidens hovedinnhold

Kan hets noen gang forsvares?

I 2019 fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å bøtelegge hets eller trusler på nett. Her burde stortinget kjent sin besøkelsestid og stemt ja. Det skjedde ikke.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Barnevern er et særs komplekst fagområde. De ansatte i kommunal barneverntjeneste møter mennesker i krevende perioder av livene sine, noen ganger er de i dyp krise. Det skal balanseres mellom hjelp og makt, og de skal ta avgjørelser basert på høy grad av profesjonalitet og faglig skjønn.

Det er fire viktige prinsipper i utøvelsen av de avgjørelser som tas:

  • Hensynet til barnets beste
  • Det biologiske prinsippet
  • Prinsippet om riktig hjelp til riktig tid
  • Det mildeste inngreps prinsipp

Når det blir konflikt mellom disse, er det alltid barnets beste vurderingen som skal vektes tyngst.

Les også: Kommuner brukte mindre på barnevern under koronakrisen

Henges ut på nettet

Det kan høres veldig enkelt ut, det at barnets beste alltid skal være gjeldene. Dessverre er også dette mangesidig og kan være innviklede vurderinger. Det gjør at foreldre og andre kan være dypt uenig i de avgjørelsene barneverntjenesten gjør.

I noen tilfeller klarer ikke ansatte i barneverntjenesten å kommunisere godt med foreldre, og enkelte ganger skjer det feil. Disse komponentene gjør at det finnes mange som er fortvilet og frustrert, og en del føler seg maktesløse.

Går man inn på grupper på Facebook som ytrer seg mot barnevernet, kan man finne historier om at ansatte stjeler barn, at de betegnes som livsfarlige, eller får kalleord som «svin» og «djevel».

Ansatte og fosterhjem navngis, og det legges ut videoer som identifiserer både saksbehandlere og fosterforeldre. Det kommer mer eller mindre subtile trusler, og disse spres. I ytterste konsekvens er det ansatte som også blir truet på telefon, og oppsøkes privat.

Vi må ta grep

Debatten om hets på nettet kommer opp med jevne mellomrom, og nå sist i forbindelse med TV2 sin dokumentar «Norge bak fasaden».

Ropstad går ut og sier at vi må stå sammen og ta avstand fra dette, og at økt tillit til barnevernet kan forebygge hets. Men å snakke om å stå sammen mot hets og det å økt tillit kan forebygge, er i beste fall en festtale. Gode ansatte fortsetter å slutte i jobbene sine.

For å bygge tillit må det mer til!

I partiet Sentrum ønsker vi å sette fokus på denne hetsen. Vi har forståelse for at foreldre kjenner seg så fortvilet at de har behov for å ytre seg, men vi står sammen med fosterforeldre og ansatte i barnevern mot hets og trusler. Hets og trusler kan ikke aksepteres.

I 2019 fremmet Arbeiderpartiet et forslag om å bøtelegge hets eller trusler på nett. Her burde stortinget kjent sin besøkelsestid og stemt ja, men dette skjedde ikke. Vi stiller spørsmål med om de forstår alvoret.

Skjønner de folkevalgte at det å bli truet både som yrkesgruppe og som privatperson gjør noe med mennesker over tid?


Avgjørende virkemidler

Arbeidsgiver er lovpålagt å beskytte ansatte mot hets, vold og trusler så langt det er mulig. I tilfeller som hets og trusler om vold på nett, så er ikke det noe det enkelte arbeidsgiver kan håndtere. Dette er et politisk ansvar – og da er det barne- og familieminister Ropstad som må ta grep. Her må det lovendring til.

Partiet Sentrum ønsker å gjøre som Ropstad sier, vi ønsker å være med å skape tillit til barnevernet i Norge. Vi mener vi trenger et sterkt og godt barnevern, hvor folk er trygge for å søke hjelp.

For at det skal være mulig, mener vi at det er noen virkemidler som er helt avgjørende:

  • Kommunal barneverntjeneste må ha flere ansatte
  • Vi trenger mer tverrfaglighet i tjenesten
  • Flere ansatte må ha en mastergrad
  • Det må sikres at det ikke blir en så høy turnover i barneverntjenestene
  • Vi ønsker autorisasjon, og god tilgang til og tid til veiledning
  • I tillegg til å jobbe mot større grad av tillit til barnevern, så må vi altså også ta direkte avstand til hetsen som rammer så mange.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Vi anerkjenner at noen foreldre alltid vil oppleve at barnevernet ikke faller ned på de avgjørelser de ønsker, og vil ha et ønske om å ytre denne frustrasjonen. Imidlertid må det gjøres straffbart å henge ut og eller true der navn oppgis eller andre måter å gjenkjenne identitet gjøres.

La oss virkelig nå ta et krafttak mot hetsen, og sette inn reelle tiltak. På den måten blir det ikke bare fine ord, som ikke forandrer noe.

Cecilie Fjelltun, 1. kandidat til stortingsvalget Partiet Sentrum, Hedmark valgkrets

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken