Dessuten er det fort gjort å bli forbikjørt av alle dem som har funnet ut at det går fortere å kjøre forover. Selv om det å kjøre forover heller ikke er problemfritt, fordi en vei går sjelden rett frem. Det er mange svinger og humper som skal forseres.

Men det aller mest slitsomme med hele tiden å rygge et land inn i fremtiden, er at det energikrevende og utmattende både for den politiske eliten som deltar i spillet og tilskuerne.

De sistnevnte også kalt folk flest.

I tillegg koster det milliarder. Med det siste ser ut til å være det minste problemet for den sittende pengeforvalteren i vår rødgrønne regjering.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Den rødgrønne regjeringen vil også inn i fremtiden, og den har valgt ryggemodellen. Om det er for mye eller for lite rygging som gjør at så mange i menigheten ikke liker den lenger, er noe uvisst. Men det har dukket opp en del pussigheter underveis som også folk flest må stusse over.

Og folk flest bør man lytte til da det sikkert er mer enn fem millioner av dem. Bare i Norge.

Gunnar Stavrum: Strømekspert: - Høye strømpriser er en stor skatteøkning ingen har gått til valg på

Før gikk det alltid et tog

Før gikk det alltid et tog. Alle togene var like. Nå går det også alltid et tog, men de er ulike fordi noen strekninger har blitt konkurranseutsatt.

Om det er nye farger på lokomotivet som gjør så mange sinte på konkurranseutsetting, vet jeg ikke.

Men for rødgrønt er det å kjøre et tog en statlig oppgave. Ikke det å kjøre buss eller fly. Bare tog. Dette til tross for at Vy kun fikk to stjerner hos Norsk Kundebarometer og kom langt ned på listen i kundetilfredshet. Dette er altså tilbakemeldingen på servicenivået fra de av folk flest som kjører tog. I tillegg tilkommer det at potensialet for kostnadsbesparelser ansees for å være stort.

Men å konkurranseutsette store tjenesteområder er ingen enkel øvelse hverken for den som eier oppdraget eller for den som skal levere tjenesten. Slike prosesser krever langsiktighet og en genuin interesse hos begge parter for at dette skal lykkes.

Les også: Samferdselsministeren: Vi skal sørge for et bedre togtilbud i Oslo-området

Dessverre er det ofte ikke slik i Norge, fordi så mange vil at slike prosesser ikke skal lykkes.

Derfor stopper man dem på første holdeplass, slik at blant annet Vy kan fortsette å kjøre tog uten konkurranseutsetting. Dette til tross for at Vy i en nylig anbudsprosess har sagt at de kan kjøre toget 600 millioner billigere i morgen enn det de gjør i dag.

For meg er dette uforståelig. At man bare kan redusere en tjeneste over natten med 600 millioner kroner.

Hvis Vy hadde vært børsnotert, ville jeg ha kjøpt aksjer for tusen kroner. Maken til potensial. Men anbudspapirene er altså makulert på første stoppested. Det skal bli spennende å høre om statsråden sier til Vy at de skal bare fortsette å kjøre tog på strekningen, men med 600 millioner kroner mindre om bord.

I løpet av ti år blir 600 millioner seks milliarder. Litt rart at dette ikke er mye penger for en regjering? Jeg vet ikke helt hva en jernbanesville koster, men noen sviller får man i alle fall.

Men hvem vet? Kanskje saken blir trukket for retten. Med eller uten reformerte domstoler.

Domstolsreform og nye fylker

Uansett; domstolsreformen ble stort sett positivt mottatt i fagmiljøene. Men Hurdals-kameratene vil oppløse den uansett faglige innvendinger. Senterpartiets Jenny Klinge sier partiet har fått klare tilbakemeldinger om at reversering er viktig for mange domstolansatte i distriktene. Regjeringen vil nå la domstolsleder, tillitsvalgte og kommunen bestemme om de skal ha like mange tingretter og sorenskrivere som før. Slikt ble før kalt distriktspolitikk.

Ny rygging inn i fremtiden med en kostnad på cirka 100 millioner kroner og advarsler fra dem som har greie på politi og domstoler.

Selv om alt er dyrt i Norge, kan man vel få noen kloke hoder for disse millionene.

Visjoner og fremtidsstrategier er ikke enkle greier. Men noe som var enkle greier for kun noen få år siden, var fylkene.

Disse var noe alle hadde hørt om, men som vi ikke visste helt hva de drev på med. Dermed lite interesse og lite snakk. Bortsett fra dem som levde av dem.

Men så kom en dårlig forberedt hastverksreform som sa at noen skulle elske hverandre som ikke hadde elsket før. Sånt blir det bråk av, og Senterpartiets dyktigste rygger og Vedum sa at dette løser vi opp i når vi kommer i regjering.

I tillegg sa han direkte på Dagsrevyen en mørk kveld at han betalte. Med pengene til folk flest. Folk som fra før av var lovet lavere avgifter, men nå får høyere.

Mulig det var en av de dyreste direkte-på-lufta-uttalelser i Norge gjennom tidende.

Som om ikke det var nok, forlanger Alta via folkeavstemning å stå fritt til å velge om de vil være i Troms eller Finnmark. Godt de ikke tok med Oslo som et av alternativene. Man kan jo aldri vite. Men musene danser som kjent på bordet selv når de er statsråder i en regjering som vil reversere regionsreformen.

Les også: Tidligere Sp-dronning angriper sine egne: - Vi er veldig langt bakpå

Akershus Ap ser nå ut til å ville beholde reformen. To statsråder vil gi reformen en sjanse. Her lukter det mange spennende dagsrevyer i dagene fremover.

Jeg synes oppriktig talt synd på mange av dem som jobber i all denne turbulensen. Skal man bli, eller skal man finne på noe annet? Det kan heller ikke være særlig attraktivt for nye gode, hoder som kan tenke seg å søke nye utfordringer nettopp i denne delen av offentlig sektor. Ingen vet hva de eventuelt ville gå til.

Grønt skifte og strømpriser

Men oppe i alt sammen må vi ikke glemme strømmen. Det grønne skiftet har av stort sett alle politikere blitt fremstilt som nærmest uproblematisk for folk flest uten noen særlige konsekvenser.

Fredric Hauge er en av de få som sier rett ut at dette krever inngrep i norsk natur som kommer til å svi.

Denne milde vinteren har vist oss at et grønt skifte svir. Vi har møtt det som folk flest i Europa har møtt i mange år, dyr energi. Putin har gått i sin egen forrykte boble og holder av mange ting igjen på gassen, Sverige tukler med kjernekraften, det blåser ikke i Tyskland og det er ikke nok vann i Norge.

Dette er dyrt og forhåpentligvis et engangstilfelle som politikere må kunne løse med avgiftslette og direkte stønad til dem som trenger det.

Det som er det interessante spørsmålet er hva Norge gjør på sikt? På sikt defineres her som mer enn fire år. Skal vi kutte navlestrengene til Europa?

I et lengre perspektiv må det være særdeles uklokt. Det kan jo tenkes at vi engang har et desperat behov for at strømmen må gå nordover. Dessuten er det synd om vann og vind bare går oss hus forbi fordi vi ikke kan bruke mer enn det vi bruker. Det gir tapte inntekter. Tapte muligheter til å bli Europas dynamo parallelt med at vi bidrar til at verden blir et mindre varmt sted å bo.

Men krigen om det grønne skiftet i Norge har så vidt begynt med noen vindmøller på Sjonfjellet og i Oslofjorden.

Her kan ventes orkan i kastene. I Debatten, altså.

Les også: Så mye strømstøtte kan du forvente i januar - den blir lavere enn i desember

Gårsdagens beslutninger

Det er ganske underlig at den nyvalgte regjeringen bruker så mye av energien sin på gårdsdagens beslutninger. Dermed fremstår den som tiltaksløs og lite visjonær overfor de nye tidene som kommer.

Reformene bør få en sjanse, og man bør heller forsøke å forbedre dem til det beste for dem det gjelder. Altså folk flest.

Reformer har som mål å gjøre et samfunn bedre rustet til å møte nye og gamle utfordringer. Reformen i seg selv må ikke være et sysselsettingstiltak, men så god at den medfører nye ideer og muligheter og dermed sysselsetting og nye arbeidsplasser.

Akkurat nå er det alt for mange politikere som bruker alt for mye tid og energi på å intrigere og kjempe seg imellom om gårsdagen. Det er lite fruktbart. Utfordringene står i kø. Mulighetene også. Og mulighetene er mye enklere å se om man kjører forover og ikke rygger.

Les mer fra Norsk debatt

Uansett politisk ståsted er det viktig at et lands regjering lykkes.

I Norge har vi hatt mange fargesjatteringer rundt Kongens bord de siste tyve årene. Det meste har gått bra, og det håper jeg det vil gjøre for denne regjeringen også.

Derfor tror jeg det er best for dem, og dermed folk flest, at de slutter å rygge, spenner seg godt fast og får opp tempoet på veien inn i fremtiden.