Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
SV trakk seg raskt ut av «Hurdalsforhandingene». Men kravene om en sosialistisk orientert velferdsideologi er langt fra forlatt av Ap- og Sp-kameratene. Målet om «likhet og lykke» for alle innbyggere sitter fortsatt i Hurdalsveggene, hvor påtroppende statsminister, Jonas Gahr Støre, valgte å offentliggjøre at dette var stedet hvor Trygve Slagsvold Vedum ble unnfanget.
Intet tegn på hverken fornuft eller statsmannskløkt, spør du meg?
Les også: Startskudd for sonderinger - Støre fikk Vedum til å rødme
Ikke nok for Elevorganisasjonen
Etter SV-bruddet valgte Støre og Vedum å presentere en «mere aktiv næringspolitikk med staten som en tyngre driver» med blant annet «tøffere krav til lærlingeplass». Det siste var ikke nok for lederen i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs. Han ønsket «lovfestet rett til læreplass».
Dette kravet blir kanskje heller ikke en del av den nye Ap-Sp-politikken i denne omgang?
Da ville fort det neste kravet kunne bli «lovfestet rett til arbeid». Men i sin kamp mot «Forskjells-Norge» ville Støre møte seg selv i døren. Han kan ikke la elever fra bare én studieretning få lovfestet rett til både lærlingplass og jobb.
Mangel på lærlingplasser har vært et stort problem for en for teoretisk orientert skole i mange år. Men, det at videregående skole fortsatt mangler lærlingeplasser og at mange fortsatt dropper ut av skolen, skyldes i hovedsak at enhetsskolen ikke passer for alle.
Dette er en vanskelig nøtt å knekke, også for en privatskoleutdannet statsminister. Men han vil ikke se det.
Hva skjer med et samfunn hvor individets streben etter å utvikle sine egne evner og talenter knebles?
Vi kan likevel håpe at Støre etter fire år som statsminister vil finne ut at ungdommen er like mangfoldige i evner og talent som sine foreldre, og at vi bør bestrebe oss på å videreføre og ekspandere dagens mangfoldige skolepolitikk etter åtte år med en Høyreledet regjering, i stedet for å intensivere Arbeiderpartiets enhetsskole og likhetsmani.
Støre-regjeringens mål om mer stat kan bli en bremsekloss for utviklingen av både en bedre skole og et kreativt gründermangfold som skapes i et åpent konkurransesamfunn.
Spørsmålet er til syvende og sist hva som skjer med et samfunn hvor individets streben etter å utvikle sine egne evner og talenter knebles, og hvor konkurranseutsetting kommer i miskreditt?
Støres politiske likhetsfilosofi, basert janteloven, kan dessverre skape et «misunnelsessamfunn» uten grenser. På sikt fører det til at vi ikke lenger tåler den minste forskjell hverken mellom by og bygd, øst og vest, eller nord og sør?
Dette ser vi nå på alle de krav som strømmer inn til Hurdalskameratene fra ulike gruppe- og interesseforeninger.
Det er lite trolig at landets første Støre-regjering med sine politiske føringer kan trylle bort «naturgitte» individuelle forskjeller og oppnå bedre levevilkår på lang sikt for landets innbyggere enn et mer pluralistisk samfunn basert på individuell frihet og skapertrang.
Vi må ta tilbake fornuften i politikken
Det absurde i Støres politiske og likhets-bestrebelser avsløres tvert om det overføres til idretten. Bredde-idretten kan aldri bli det eneste saliggjørende? Konkurranse-idrett vil og må bestå for å skape enere, forandringer og fremskritt .
Ingen vil noen gang gå på fotballkamp hvor like mange mål for begge lag er det vi heier på?
Vi er nødt til å ta fornuften tilbake i politikken og la individuell skapertrang stimuleres og belønnes, i stedet for å tro at politikk kan skape lykke gjennom finmaskede lovreguleringer og gruppeoverføringer fra statskassen.