Mens kvinner i Iran river av seg hijaben i protest mot undertrykkingen, skal medlemmene i SV velge mellom en mann, eller en kvinne i hijab som nestleder på partiets landsmøte.

Da jeg var korrespondent i Asia og i Afrika så jeg det ved utallige anledninger: Mannen går foran. Fri og ledig med shorts og T-skjorte i det varme været. To skritt bak går kona og ungene. Hun med hår og kropp pakket inn i tunge, mørke tekstiler.

Tilbake i Norge møtte jeg etter hvert den samme situasjonen, i hovedstaden og i andre større byer.

Man kan kalle det kultur og tradisjoner. Men likestilling er det ikke.

Testen er enkel: Ved likestilling må samme regler gjelde for begge kjønn. Hvor mange ganger har noen sett en mann pakke hår og skjegg inn i et stramt tørkle for å unngå kåte blikk fra kvinner?

Noen hijab-brukere understreker at de bærer plagget av fri vilje. For dem betyr ikke tildekkingen at de skal passe seg for å friste menn seksuelt. For dem er hijaben en personlig, religiøs eller politisk markering.

Men ved å bære dette symboltunge plagget bidrar de samtidig til å støtte opp under patriarkatets kvinneundertrykkende praksis.

For noen år siden var jeg på reportasjereiser til innvandrer-tette forsteder i Sverige. Her fortalte kvinnesaksaktivistene Nalin Pekgul om hvordan situasjonen for kvinnene hadde endret seg radikalt siden hun kom hit som barn:

«Da kunne jenter gå i shorts og korte skjørt. Vi kunne gjøre som vi ville. Nå er situasjonen en helt annen», sa Pekgul:

«Her går nå moralens voktere rundt i bydelen og spytter på dem som går i korte skjørt.»

Les også: Anders Magnus angrepet med stein under opptak til Dagsrevyen

Skjeggete menn tar seg til rette overfor kvinner

Pekgul var den første kvinnelige muslimen som ble valgt inn i Riksdagen, hvor hun representerte Socialdemokraterna. I mange år var hun også leder for kvinneforbundet i Arbeiderpartiets svenske søsterparti. Hun kaller seg feminist, og fortviler over at både unge gutter og gamle, skjeggete menn går i gatene og tar seg til rette overfor jenter og kvinner og forlanger at de skal dekke både hår og kropp med tekstiler.

Også i Norge får jenter ned i 10-års alderen beskjed fra Det Islamske forbundet, Rabita at de bør bære plagget som dekker hele håret.

I studietiden – før jeg ble journalist – var jeg medlem i Sosialistisk Venstreparti (SV). Det eneste partiet jeg har vært med i. Der var vi på 70-tallet svært opptatt av likestilling mellom kjønnene.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Kvinner skulle kaste fra seg patriarkatets påtvungne regler for klesdrakt og oppførsel. Vi var sterkt imot at kvinner skulle pakkes inn for å forsvare sin seksuelle ære. Og like mye imot at kvinner skulle gå to skritt bak sine menn.

Nå er jeg en eldre, hvit mann – og selvsagt ikke meningsberettiget. Men som gammel raddis trosser jeg fordommene og gjør likevel et forsøk.

I dag ser det ut til at mitt gamle parti har glemt sine tidligere prinsipper for likestilling, og i stedet innført en todelt kjønnspolitikk: Kvinneundertrykkende plagg og praksis er helt ok, dersom det bare går ut over kvinner som kommer fra andre kulturområder.

Forsvar av kvinnefiendtlig praksis

Jeg har til og med lyttet til tidligere partifeller som har forsvart at flerkoneri skal tillates blant innvandrere i Norge. Fordi vi må respektere andre folkeslag og religioners kultur og skikker!

I økende grad har deler av venstresiden blitt en forsvarer av kvinnefiendtlig praksis som kommer innvandret til Norge gjennom andre folkeslag og kulturer. Aksept av andres kultur har blitt normen. Da får man heller ofre frihet og likestilling for de kvinnene som lever i denne kulturen.

Les også: Hvor er den kritiske journalistikken?

Om det er kvinner på venstresiden som gjør opprør mot dette synet, så er de stort sett innvandrerkvinner. Hvite etnisk-norske SV-ere vil tillate at kvinner i politiet og jenter i småskolen skal kunne pakkes inn i hijab.

Den gang jeg var aktiv i SV jobbet vi mot all religiøs begrunnet kvinneundertrykkelse. Da var konservative kristne og prester i Den norske kirke hovedmotstanderne. Den kampen vant vi.

Nye religioner er fredet

Men da andre religioner flyttet inn i landet vårt ble religionskritikken vanskelig for deler av venstresiden. Uansett hvor kvinnefiendtlig praksis disse religiøse samfunnene holder seg med, mener man at det kan være stigmatiserende og krenkende å påpeke det, og å kjempe mot det.

Taperne er selvsagt våre nye landskvinner som fortsatt må leve under diskriminerende, religiøse påbud – selv i det ellers så likestilte Norge.

Hva om SV tar tilbake sin rolle som et skikkelig likestillingsparti. Som kjemper mot undertrykkende praksis overfor alle kvinner som bor i Norge. Da blir det vanskelig å ha en nestleder som bærer et symboltungt plagg, som over store deler av verden signaliserer undertrykkelse av kvinner.

PS:

Sosialistisk Ungdom i Hallingdal hadde invitert den iranske flyktningen og kvinnesaksforkjemperen Lily Bandehy til å holde foredrag for dem på kvinnedagen 8. mars. Men så ble hun av-invitert og foredraget kansellert. Med begrunnelsen: «Vi har fått høre at hun har hatt litt ekstreme meninger rundt islam osv. Som Sosialistisk Ungdom er det ikke noe vi vil forholde oss til.»

Lily Bandehy er ingen ekstremist. Men hun kritiserer islams kvinnesyn og særlig prestestyret i Iran, som påbyr hijab for alle kvinner.

Også bruk av hijab i Norge er hun kritisk til. Det var noe hun ville snakke om i foredraget for de sosialistiske ungdommene i Ål:

«Jeg skulle snakke om den lille jenta på fem, seks år som må ha hijab på og ikke får lov til å bade med sin bror i vannet i sommervarmen. Fordi hun er født jente», fortalte Lily Bandehy om saken.

Les mer om saken: Ungdommer bruker woke-kultur for å kvele kritikk av islam

Da jeg var ung og medlem i SV ville en kvinne som Lily Bandehy vært en strålende foredragsholder som vi med begeistring ville ha invitert for å gi oss en dose religionskritikk.

I dag blir hennes foredrag kansellert av de sosialistiske ungdommene fordi de er redde for at hun kan tråkke religiøse mørkemenn på tærne.