Gå til sidens hovedinnhold

Kan taperen og vinneren regjere sammen?

Regjeringsspørsmålet kommer til å stå sentralt i stortingsvalget. En Ap-Sp-regjering peker seg ut som alternativ. Men vil taperen og vinneren i oppslutning fungere sammen?

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

Det er store endringer i det politiske landskapet i Norge. Et hovedtrekk er at høyre-venstre aksen ikke lenger er et like dominerende skille. Bygd mot by, vekst mot klima, nasjonal mot global, er motsetninger som har fått økt betydning.

Les også: Vedum må svelge mange kameler for å få regjeringsmakt

En rødgrønn topartiregjering?

Trygve Slagsvold Vedum har lenge trukket frem Arbeiderpartiet som regjeringspartner. SV vil han ikke snakke om. Dermed kan vi få en mindretallsregjering bestående av to noenlunde jevnstore partier etter valget til høsten.

En Sp-Ap-regjering vil ha en del fellestrekk med Høyre-FrP-regjeringen som styrte fra 2013 til 2018. Det blir etter alt å dømme en mindretallsregjering som må søke støtte i Stortinget, men vil i motsetning til den blåblå regjeringen ha opposisjonen på to kanter. En radikal opposisjon til venstre og borgerlig opposisjon til høyre.

Her kan du lese flere innlegg av Kjell-Magne Rystad.

Slikt gir manøvreringsrom, men hvilken politikk en slik regjering vil ende opp med er høyst usikkert. Avstanden mellom Vedums populisme og de venstreliberale akademiske elitene i Arbeiderpartiet er svært stor. I bygd mot by, vekst mot klima, nasjonal mot global, står de på hver sin side.

Taperen og vinneren

Motsetningene er ikke nye. Det er heller ikke nytt at disse motsetningene går på tvers av partier eller at noen partier i perioder kan skaffe seg stor oppslutning fra disse motsetningene.

Dette var et tydelig trekk under EF/EU kampene i 1972 og 1994. Og det er tydelig nå. En tydelig taper og en like tydelig vinner står frem av dette: Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.

De nevnte motsetningene sliter Arbeiderpartiet i filler. Arbeiderpartiet som tidligere har klart å forene velgere i bygd og by, industri og miljøengasjerte, offentlige ansatte og arbeidere i privat næringsliv, er nå alvorlig ute å kjøre. Det er ikke bare Jonas Gahr Støres skyld, men han synes uten evne til å gjøre noe med det. Han står der som en taper.

Les også: Norsk vaksineproduksjon er en dødfødt tanke og det burde Senterpartiet forstå

Like tydelig er Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum vinneren blant velgerne. I det siste til og med større enn Arbeiderpartiet. Han evner å suge til seg alle velgere som er misfornøyde med regjeringen. Mange andre velgere også, særlig fra Arbeiderpartiet. Dette har lite med distriktspolitikk å gjøre, selv om distriktspolitikk alltid har vært Senterpartiets kjerne.

Og dersom de to skal samarbeide – hvem av dem skal bli statsminister?

Den ene har et gapende hull i CV-en

Den ene har veldig lyst til å bli statsminister. Det har vært tydelig svært lenge, ikke minst under forrige stortingsvalgkamp i 2017.

«Nå måtte den utgående statsminister lytte til hva den inngående har å si», sa Støre til Erna Solberg i den første partilederdebatten under Arendalsuka det året. Skinnet ble solgt, men bjørnen var ikke skutt.

Etterpå har statsministerspørsmålet kommet opp i svært mange intervjuer med Støre, og det blir vanskeligere for ham dess lavere oppslutning partiet har. Men at han har lyst er det liten tvil om. Støre presiserer alltid at han er statsministerkandidat.

For Støre er statsministerposisjonen et gapende hull i CV-en.

Les også: Kjære Trygve: Politikken din er koselig, men farlig

Den andre vil ikke innrømme det

For Vedum er det stikk motsatt. Med voksende oppslutning stiger kravet i eget parti om at han også må kunne bli statsminister. Hver gang flirer han det bort, og holder dermed spørsmålet i live.

Dette er mye spill, men at statsministerspørsmålet kommer til å bli et stridsspørsmål når Senterpartiet er så stort som nå, synes likevel svært sannsynlig. Vedum kommer nok til å fortsette med å flire spørsmålet bort.

Les også: Ap-uenighet om strategi: - Må se på Senterpartiet som en konkurrent

Kamp om klimapolitikken

Klimapolitikken blir svært vanskelig for Arbeiderpartiet og voldsomt splittende på den rødgrønne siden. Mens MDG snakker om kjøttskam, har Vedum introdusert ribbeglede.

Motstand mot kjøttskam, bilskam og flyskam drar velgere til Vedum. Hvor Arbeiderpartiet står oppi dette er litt vanskelig å si. Støre slites mellom industriarbeidere i distriktene og den urbane venstreliberale eliten. Ingen av dem stoler på Støre og Arbeiderpartiet i disse spørsmålene.

Og der går frontene. Det ble ikke mindre tydelig etter at regjeringen nylig la frem klimaplanen, der nullutslippssoner er blant grepene som møter mest motstand.

Les også: Brutale tall: LO-medlemmer vender Jonas Gahr Støre ryggen

Diesel på Tøyen Torg

Det er fristende å bruke krigsmetaforer om de voldsomme motsetningene på rødgrønn side med klimapolitikken i sentrum.

Når kriger tapes står gjerne sluttkampene om hovedstaden som det siste symbolske seiersslaget. Slik var det da russerne inntok Berlin i 1945, da Vietcong inntok Saigon i 1975 og da amerikanerne inntok Bagdad i 2003.

I Oslo raser krigen om bilen for fullt med utslippsfrie soner som sted for siste trefning. Dette har Senterpartiet kastet seg på for fullt. I hovedstaden har Vedum for lengst befestet Groruddalen gjennom å sikre seg Jan Bøhler.

Geografisk går frontlinjen i hovedstaden grovt sett langs Ring 3 med Østkanten som kamparena. Arbeiderpartiet står midt i frontlinjen uten noe sted å søke dekning. Derfor blir partiet skutt i filler fra begge sider.

Men Vedum gir seg ikke der og rykker inn i den grønne sonen. Han er observert i dieselbil på Tøyen Torg, for å vise motstand mot nullutslippssoner sammen med Jan Bøhler.

Les også: Jonas Gahr Støre er verken problemet eller løsningen på Arbeiderpartiets krise

Kan de regjere sammen?

Alle meningsmålinger viser at dagens regjering mister flertallet på Stortinget som den i dag har sammen med Fremskrittspartiet.

Dermed er det duket for regjeringsskifte til høsten. En taper og en vinner vil måtte finne sammen. Den enes parti er nærmest skutt i filler, den andre rir høyt på en populistisk bølge. De er svært ulike.

Kan taperen Støre og vinneren Vedum regjere sammen?

Reklame

Comfyballs tømmer lageret: Halv pris på alle boksere