EMIL IVERSEN HAR tatt lokket av en kjele som tilsynelatende har kokt seg god og varm i den norske langrennstroppen, og dampen som fosser ut treffer langrennssjef Espen Bjervig midt i trynet. Det er det, for å si det mildt, befriende å være vitne til.

Toppidrettsutøvere sier det sjelden som det er, og lar stort sett kontroverser som skjer på kammerset bli på kammerset.

Når Emil Iversen lufter frustrasjonen sin i et intervju med NRK synes det åpenbart at det norske langrennesset har fått nok.

Ikke nok med at han er skuffet over uttaket, Emil Iversen sier han føler seg dolket i ryggen av ledelsen.

Da er det ikke lenger bare sak, da er det også personlig.

Les også: Føler seg lurt: - Det drøyeste jeg har opplevd

POENGET I DENNE saken er ikke om Emil Iversen ble lovet en plass på 15 kilometer-laget eller ikke, eller når han i så fall fikk beskjeden om en sikker startplass i OL. Greia er at landslagsmiljøet i langrenn har slått sprekker fra innsida.

Det er en ting å være uenig og diskutere sakene internt, det er noe ganske annet å åpne vinduet og rope det ut for alle å høre.

Emil Iversen gjør det.

Samtidig tar han ingen fanger.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

KRITIKKEN EMIL IVERSEN bringer til torgs, ikke minst fordi den handler om mer enn egen skuffelse over å bli vraket, er drepende for Espen Bjervig. Sistnevnte er den øverste sjefen for norsk langrenn. Ingen avgjørelser blir tatt uten hans samtykke.

Da Norge bare stilte med tre jenter på 15 kilometeren med skibytte var det flere som kritiserte ledelsen for ikke å fylle kvoten.

Hva med alle de som kunne gått, og de som sitter hjemme?

Da Norge ikke valgte å hente reserver for Heidi Weng og Anne Kjersti Kalvå ble spørsmålet stilt på nytt.

Hva med alle de som kunne fått en sjanse for å bygge erfaring inn mot framtida?

Les også: I Skiforbundet er arroganse blitt en konkurranseform

ESPEN BJERVIG GA VG en forklaring på det og hevdet at det ikke var noe poeng. Fordi de ikke er gode nok til å vinne medaljer. I det perspektivet kan ikke langrennssjefen huske Bjørn Dæhlies OL i Calgary i 1988.

Bjørn Dæhlie var bare 20 år den gangen, fikk være med som læregutt, og har siden sagt at han ikke ville blitt den løperen han ble uten den erfaringen.

I 2022 stiller Norge heller med trekvart kvote, uten tanker på å bygge potensielle stjerner for framtida

Les også: Dæhlie: - 20 år en perfekt alder

NÅR EMIL IVERSEN først legger bredsida til tar han med den saken også. Budskapet hans handler om signalene som sendes til de som per dato ikke står lengst fremst i køen, og som nærmest får beskjed om at de ikke har tillitt.

Hva det kan bli en gang i framtida synes ingen å bry seg om.

Les flere kommentarer fra MortenP

EMIL IVERSENS BRANNFAKKEL fra landslagets innerste kan ikke tolkes som annet enn mistillit til langrennsledelsen og Espen Bjervig. Siste ord er garantert ikke sagt.

Bjervig var ikke heldig da han svarte opp Johannes Høsflot Klæbos ønske om at skilederne tok et tydelig standpunkt rundt menneskerettighetssituasjonen i Kina med å rakke ned på fotballandslagets Qatar-aksjon.

Så langt har ikke langrennsjefen kommet heldig ut av OL-kontroversene heller.

Les mer fra Norsk debatt her