Gå til sidens hovedinnhold

Kanskje flytter Witzøe, men han tar neppe med seg oppdrettsanlegget utenfor Frøya

Landets rikeste har drahjelp i den politiske debatten om formueskatt. Tankesmien Civita har over tid vært en av de mest aktive aktørene i diskusjonen. Det er ikke så rart.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Diskusjonen om formuesskatt i Norge er ikke ny. Den har tvert imot vært gjenstand for heftig debatt i flere år, og utløses gjerne av at en av landets rikeste uttaler seg kritisk mot skatten han eller hun må betale på formuen sin.

Denne gangen skjøt den fart etter at milliardær Gustav Witzøe truet med utflytting dersom vi etter valget får en regjering lengre til venstre enn den sittende. Ifølge Witzøe, som har bygget rikdom på våre felles ressurser, vil økt formuesskatt bety kroken på døra for norsk næringsliv.

Drahjelp

Landets rikeste har drahjelp i den politiske debatten. Tankesmien Civita har over tid vært en av de mest aktive aktørene i diskusjonen. Det er ikke så rart. De eies av en rekke norske formuende som har (kortsiktig) egeninteresse av å fjerne formuesskatten.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Likevel blir jeg overrasket over argumentasjonsteknikken – og for så vidt også hvordan de får drahjelp av enkelte medier. I en kronikk i Nettavisen 7. august, presentert av mediet under overskriften «ekspert om formuesskatt», presenterer Civitas Mathilde Fasting en del påstander om formuesskatten som trenger korreksjon.

Skader ikke sysselsettingen

For det første gjentar Fasting påstanden om at formuesskatt er til skade for investeringer og arbeidsplasser i økonomien, til tross for at en rekke kartlegginger og studier ikke finner dette. Fasting er ikke begeistret for konklusjonen bestilt av regjeringen selv, der forskere ved NMBU og Frisch-senteret, konkluderte med at formuesskatten ikke skader sysselsettingen.

Vel så interessant er studiens deskriptive del, som viser at norske eiere i snitt betaler 29 000 kroner årlig i formuesskatt. Det tilsvarer 0,17 prosent av netto formue. Det er langt unna den formelle skattesatsen på 0,85 prosent, noe som blant annet skyldes at mange eiendeler verdsettes langt lavere enn reell markedsverdi. Det er dessuten vanskelig å forestille seg at 29.000 kroner er det som velter lasset for norske bedrifter.

Én studie alene utgjør selvsagt ingen komplett oversikt over formuesskattens virkninger. Men denne studien peker i samme retning som det andre empiriske grunnlaget vi har tilgjengelig. For eksempel viste en studie fra 2013, som analyserte 70 000 små og mellomstore bedrifter, at det var eiere av de mest solide og lønnsomme bedriftene som betalte formuesskatt.

Det samme er konklusjonen i en helt fersk studie fra SSB. De finner at 99 prosent av eierne i selskaper bare eid av en husholdning har en skattebelastning lavere enn 2,5 prosent av inntektene til firmaet. Som forskerne selv skriver: «Vi kan ikke utelukke at noen eiere strever med å finne inntekter til å betale formuesskatten, men våre tall sannsynliggjør at dette ikke er utbredt».

Tapper ikke kapital

For det andre er Fasting opptatt av at norske bedrifter tappes for kapital for at eierne skal greie å betale formuesskatt. Her må vi begynne med en presisering Fasting hopper over: Å tappe en bedrift innebærer å ta ut mer utbytte enn overskudd, og altså tære på bedriftens egenkapital.

En undersøkelse gjennomført av Menon Business Economics på vegne av Norsk Rederiforbund og NHO viste at kun 1,5 prosent av 190 000 personlige eiere måtte «tappe» bedriften. Det samme finner Frisch-rapporten om formuesskatt bestilt av regjeringen: Kun en tiendedel av de studerte bedriftseiere anslås å ha svak personlig likviditet (beregnet ut fra en formuesskatt som overstiger ti prosent av eierens likvide midler).

Ifølge studien må bare to prosent av eierne tappe bedriften, for å betjene skatten. En gjennomgang E24 og VG foretok i 2014 av regnskapene og ligningene til de faktiske bedriftseierne Høyre den gangen brukte i sin argumentasjon mot formuesskatt, viste at bedriftene hadde gått med overskudd i enten to eller tre år av de tre siste årene. Og at de enten hadde økt eller hatt samme antall ansatte siden 2009. Eierne oppga heller ikke at de har måttet ta opp lån for å betale formuesskatten.

Eiere av gründerbedrifter

Fasting virker å være spesielt bekymret for eiere av gründerbedrifter, som vil ha det «svært vanskelig» med å selge aksjer i et unotert selskap for å betale formuesskatt.

Les også: Ayatollahenes vestlige favorittreporter

Vi har allerede slått fast at det i hovedsak er eierne av de mest solide bedriftene som betaler formuesskatt i dag. Undersøkelser av gründerbedrifter direkte illustrerer også dette: En analyse av DNs gaselleliste i 2015 viste at mindretallet av bedriftene der betalte formuesskatt. Ni av ti betalte mindre enn 25 000 kroner. En av grunnene til det er rett og slett at formuesskatten favoriserer gründervirksomhet i unotert sektor fordi slike selskaper gjennomgående har lave ligningsverdier.

Særlig favoriserer den forskningsbaserte selskaper: ligningsverdien i immatrielle aktiva er null. Dette hopper Fasting helt over.

En skatt på formue

For det tredje mener Fasting det er en myte at Norge har lavere kapitalbeskatning enn andre land og fastholder at formuesskatten er en skatt på privat norsk eierskap. Som kjent skattes bare personlig eiendom i Norge, altså bolig, fast eiendom og formue, med om lag halvparten av det som er gjennomsnittet i OECD.

Hun mener dette bare stemmer når vi ser på privatøkonomiske forhold. Men den norske formuesskatten er nettopp det - en skatt på formuen, som følger formuen uavhengig av hvor man velger å investere den. Det er altså ingen ekstraordinær skatt på privat norsk eierskap, slik Civita og partier på høyresiden vil ha det til.

Som norsk investor sparer man ingen penger på å selge seg ned i bedriften sin for å plassere formuen et annet sted. Det er med andre ikke så overraskende at empirien viser oss at andelen foretak og sysselsatte i utenlandsk eide selskaper vært stabil de siste ti årene, selv om formuesskatten har variert.

Noen vil flytte

Økt formuesskatt kan selvsagt bety at noen flytter, og dermed at færre betaler den. Men fjerner man skatten er det eneste sikre resultatet at ingen kommer til å betale den. Vi vet ikke hvor mange som hittil har flyttet fra Norge ene og alene grunnet formuesskatten.

Det som er verdt å merke seg er at det blant utflyttede nordmenn finnes mange som har beholdt både eierskap og investeringer i norsk næringsliv, og dermed også arbeidsplasser. Den viktigste grunnen til det er at Norge er et attraktivt land å drive forretning i. Kanskje flytter Gustav Witzøe, men han tar neppe med seg opprettdressanlegget utenfor Frøya.

Betaler bare 20 prosent skatt

For det fjerde avviser Fasting at rike mennesker i Norge betaler lite skatt. Hun lar selvsagt være å diskutere den aller viktigste studien på dette området, nemlig en forskningsrapport fra SSB som kom i fjor høst. Den viser at den den rikeste prosenten i Norge bare betaler 20 prosent i skatt. Den rikeste promillen betaler enda mindre.

En gjennomsnittlig restaurantansatt, trikkekonduktør, sykepleier eller lærer betaler langt mer. Vi er med andre ord langt unna prinsippet som har ligget til grunn for det norske skattesystemet siden slutten av 1800-tallet, om at de som har mest skal bidra mest.

Over tid vil et slikt system undergrave den tilliten og samfunnskontrakten det norske samfunnet bygger på, noe som bør oppta aktører i norsk næringsliv langt mer enn kampen mot noe høyere skatteregning.

Annerledeslandet

Fasting er til slutt opptatt av at Norge som et av få land med formuesskatt er et annerledesland. Her følger hun åpenbart lite med i den internasjonale økonomiske debatten.

Les flere meninger fra Norsk debatt

I kjølvannet av de stadig økende forskjellene vi ser i de fleste vestlige land, har også debatten om hvordan de rikeste kan bidra mer, tiltatt. Den er særlig aktualisert under korona-krisen, der de med minst fra før har båret den tyngste børen. IMF er blant dem som har foreslått en egen solidaritetsskatt. Innføring av formuesskatt er en del av det politiske ordskiftet i mange land.

Kanskje bør vi bytte Civitas negativt ladde merkelapp «annerledesland» med «foregangsland». Formuesskatten bidrar til verdifull omfordeling, uten å ødelegge for verken verdiskaping eller sysselsetting.

Kommentarer til denne saken