Kapitalismen er både elsket og hatet. Denne måten å organisere det økonomiske liv på har bidratt til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Men den har også bidratt til et grenseløst konsum og større urettferdighet.

Men har vi egentlig noe alternativ?

Hva er kapitalisme?

For å kunne si noe om dette på en meningsfull måte, må vi først se på hva kapitalisme egentlig er. Den anerkjente tyske historikeren Jürgen Kocka trekker frem tre helt sentrale kjennetegn:

  • Privat eiendomsrett
  • Markedsløsninger
  • Bruken av finanskapital

I det kapitalistiske systemet eies det meste av bedrifter og produksjonsmidler av private investorer. Markedskreftene, det vil si tilbud og etterspørsel, brukes for å allokere ressurser og hvordan disse brukes på en optimal måte. Finanskapitalen brukes aktivt for å skape profitt, men også for å spre risiko.

Oppsummert vil man i en kapitalistisk økonomi altså foretrekke private og desentraliserte løsninger fremfor statlige og sentraliserte løsninger.

Svakheter ved kapitalismen

I virkeligheten har vi forskjellige typer kapitalisme med et ulikt blandingsforhold mellom private og statlige løsninger, altså blandingsøkonomi. Det har aldri eksistert en fullstendig fri økonomi uten noen form for regulering. Men graden av regulering har vært forskjellig. Vi snakker dermed om et samspill mellom privat og offentlig sektor. Ikke en gang økonomifagets far, Adam Smith (1723-1790) trodde på en fullstendig fri økonomi.

Finanskriser, klimautfordringene og ulikhetene i verden viser oss at den frie kapitalismen er ustabil, den er ikke i stand til å ta vare på naturen og har heller ingen innebygd etikk for å skape en rettferdig verden. Det blir derfor samfunnets oppgave å rette opp i disse svakhetene, blant annet gjennom reguleringer.

Les også: En egen klasse er kommet inn på det nye Stortinget. Sammensetningen speiler på ingen måte befolkningen

Disse svakhetene ved kapitalismen har bidratt til at man regelmessig møter påstanden om at kapitalismen må skrotes som økonomisk system.

Men hva er alternativet?

Dommen over kommunismen

Hovedalternativet til kapitalisme er kommunisme. Det er et økonomisk system hvor den private eiendomsretten erstattes med statlig eierskap. Ser vi på dette i et historisk perspektiv, er det ingen tvil om hvilke av de to økonomiske systemene som har vist seg å fungere best.

Murens fall i 1989 ble på mange måter den endelige dommen over kommunismen. Dessuten, en kommunistisk planøkonomi har igjen og igjen vist seg å ikke være i stand til å gi en levestandard tilsvarende det en velfungerende kapitalisme kan bidra med.

Faktisk er det slik at kapitalismen har bidratt til å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom. Og land som baserer seg på kapitalisme har over tid vist seg å være mer stabile og velfungerende, samt gi høyere levestandard og bedre velferd til sine innbyggere enn land som er kommunistiske. Det henger selvsagt også sammen med at dette er samfunn som i stor grad er demokratiske, har frie, velfungerende og selvstendige institusjoner og i utgangspunktet baserer seg på en sunn og rettferdig maktfordeling.

Les også: Mener rikspolitikerne at det er greit å lage mer uklare regler for seg selv enn for oss andre?

Kommunismen har imidlertid vist seg å fungere dårlig og det finnes ingen historiske eksempler på kommunistiske land som har vært bærekraftige over tid. Tvert imot har disse landene vist seg å være svært lite ressurseffektive og vi har dessverre flere eksempler på at de også ender opp med autoritære ledere som beriker seg selv. Paradoksalt nok, siden idealet innen kommunismen jo er likhet og rettferdig fordeling.

Trengs en korrigering

Rett forstått kan kapitalismen være en positiv kraft og bringe gode resultater både økonomisk og sosialt. I stedet for å diskutere alternativer til kapitalismen, som i dag kun er representert med kommunisme, bør vi heller se på hvordan vi kan stimulere til positiv samfunnsutvikling innenfor et kapitalistisk system.

Etter vår mening er dette den mest fruktbare, og kanskje eneste, veien fremover. Kapitalismen kan rett og slett ikke skrotes fordi vi har ingen realistiske alternativer. Men, vi må korrigere kapitalismen slik at klima- og ulikhetsproblemene løses.

Den haugianske bevegelsen

Rent historisk har vi flere eksempler på en mer sosial form for kapitalisme som forener finansielle og samfunnsbyggende perspektiver. Ett av dem er den haugianske bevegelsen.

Les mer fra Norsk debatt

Det er i år 250 år siden bevegelsens grunnlegger, Hans Nielsen Hauge (1771-1824) ble født. Haugianerne opererte i en førindustriell tid, men praktiserte noe som ligner på det vi i dag kaller sosialt entreprenørskap. Dette innebærer at man starter privateide virksomheter, men at man sidestiller de finansielle og sosiale målene og faktisk primært er motivert for å bidra til et bedre samfunn.

Flere lar seg inspirere av denne arven i dag, og vi kan fint gjøre dette innenfor rammene av kapitalismen.

Det er med andre ord svært lite som tyder på at ting blir bedre om staten i stor grad styrer økonomien og tar over all næringsvirksomhet. Det er fullt mulig å kombinere et sterkt sosialt engasjement og drive sunn og bærekraftig forretningsdrift innenfor rammen av et kapitalistisk system.