KARSTEN WARHOLM HAR levert en prestasjon verden sjelden ser, og kan hende aldri har sett. 45,94 i Tokyo denne tirsdagsmorgenen er uansett helt der oppe med Bob Beamons 8.90 i lengde fra Mexico 1968 (OL), Michael Johnsons 19,32 på 200 meter i Atlanta 1996 (OL) og Usain Bolts 9,58 i Berlin 2009 (VM).

Under enormt forventningspress, ikke minst i forhold til seg selv, hentet 25-åringen fra Ulsteinvik fram det ultimate hekkeløpet.

Når det blir slått, om det blir slått, er umulig å si.

Les også: Warholm hylles i sosiale medier etter OL-gullet: - Hva i h****** skjedde nå?

HJALLIS, SOM STADIG flyttet verdensrekordene på skøyter til tider man ikke trodde var mulig på den tida han gikk på skøyter, sa «du kan ikke gå på null». Han hadde ikke hørt om Karsten Warholm. I utgangspunktet kan du nemlig ikke løpe 400 meter hekk på 45.94 heller.

Om du ikke tror på julenissen da, eller Leif Olav Alnes, som han også heter.

Warholms trener, som det siste året har hatt hundredelene under 46 sekunder som et realistisk mål.

Les også: Warholm avslører spesiell finaleplan etter prat med Alnes: - Det er sjelden man gjør

DET ER IKKE noe poeng å sette OL-gull opp mot hverandre, det blir alltid en feil øvelse. Uavhengig av oppslutning rundt idretten i målt oppmerksomhet og publikumsinteresse er de alle store hver for seg. Du kan nemlig ikke ta noe fra et OL-gull, de kommer ikke rekende på årlig basis som VM-titler i skiskyting.

De deles ut hvert fjerde år og er den ultimate prisen.

Enten de kommer i skyting mot løpende villsvin - Tor Heistad i Seoul 1988 - eller av løpende mennesker som Vebjørn Rodal i Atlanta -96 og Karsten Warholm denne morgenen, står de på egne bein alle dager.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

IDRETTSPRESTASJONER DERIMOT, OG spesielt de som kan måles i tid, høyde og lengde, kan rangeres. I et sånt perspektiv vil jeg driste meg til å si at Karsten Warholms 45.94 er en av de største fridrettsprestasjonene gjennom alle tider, om ikke den største.

Det første man tenker på, om man skal sette 45,94 på 400 meter hekk opp mot tider, lengder og høyder i andre øvelser er 9,50 på 100 meter, 100 meter i spyd, 6,30 i stav og 2,50 i høyde, for å nevne noen.

Inntil videre er alle disse resultatene hentet fra idrettens utopia.

Eller for å være helt presis, der Karsten Warholm bedrev sin idrett denne historiske morgenen for norsk idrett.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

DET ER EN ting å sette verdensrekord i en mesterskapsfinale, det er noe helt annet å knuse den tida som var tidenes beste ved start. Karsten Warholm gjorde det pluss litt til.

Han maltrakterte sin egen verdensrekord med 0,76 sekunder.

Han tangerte det de fleste idrettsfolk mener er umulig, den perfekte prestasjonen.

SØLVVINNER RAI BENJAMIN, gitt muligheten før start, hadde kastet seg om halsen på deg om du hadde gitt ham 46.17. Bronsevinner Alison Dos Santos hadde tatt 46,72 han også. Alle andre dager siden tidenes morgen, for ikke å bryte det helt ned til alle andre minutter i friidrettshistorien, ville det å løpe 53 hundredeler fortere enn gjeldende verdensrekord på 400 meter hekk holdt til olympisk gull.

Les også: Slagen Benjamin: - Hadde du sagt det til meg før løpet hadde jeg trolig banket deg opp

Men ikke denne dagen, og ikke dette minuttet, mellom klokka 12.20 og 12.21 lokal tid i Tokyo.

Da var det en mann som hadde det i seg å senke verdensrekorden med 76 hundredeler.

Det sier selvfølgelig en del om banen i Tokyo, og om underlaget det løpes på.

Men det sier mest om gullvinneren.

KARSTEN WARHOLM VAR stor i norsk idrett før denne prestasjonen. Nå er han størst. Jeg sliter med å se en større idrettsprestasjon enn den vi var vitne til denne morgenen. Når gutten sjøl snakker om det perfekte løpet, vet du hvor det ligger.

Kan hende Karsten Warholm står der sammen med flere andre, vi har mange store gull-vinnere i den norske idrettshistorien, og det er ikke noe poeng å rangere dem heller.

Les også: Benjamin slår tilbake mot påstand om Warholms gulløp: - Spiller ingen rolle

Men å se noen større enn dette unikumet fra Ulsteinvik er umulig denne morgen.

Som en god kollega skrev i en tekstmelding, ringside fra den tomme arenaen i Tokyo:

Dette er syyyyyyyyyykt!

Jeg pleier ikke å like diagnoser stilt i mangelen av bedre ord, men for denne gjøres et unntak.

Den er veldig presis.