Hva er feminisme og kvinnefrigjøring i 2023?

Er det filtre og fillers på TikTok eller Snapchat? Er det nakne bryster og slagord i protest mot endringer i abortlover i Frankrike? Er det muligheten til å lage barn alene? Er det retten til å kalle menn det mindre intelligente kjønn? Hvor frigjorte er vi, når vi i år også tjener mindre enn menn?

Begrepet feminisme er uforståelig for meg i 2023. Det står for så mye, og for så lite samtidig. Handler det om økonomi, eller om politikk? Om historie eller om makt?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Slik en 16-år gammel gutt sa forleden: «Vi snakker gang på gang om feminisme i historietimene, men jeg prøver å si til læreren at om vi hele tiden insisterer på at feminisme er et kjempeproblem i år også, da blir vi aldri kvitt problemet.»

Det var lurt sagt, synes jeg. Jo mer vi plukker på såret, jo lengre tid tar det å gro.

Vi har riktignok problemer med likestilling mange steder i verden – Iran spesielt, Afghanistan som alltid …

Også i Norge, der kvinner tjener 87,9 prosent av menns lønn, ifølge SSB.

Ingen god forklaringsmodell

Det kan være mange grunner til at kvinner tjener mindre enn menn, blant annet fordi vi er født med en livmor og er de eneste som kan bære frem barn. Det å gå gravid i ni måneder og føde et liv tar selvsagt fokuset vekk fra andre ting, som arbeid og karriere i en liten periode.

Et slikt faktum kan vel ikke tales imot? Som samfunn og som borgere er dette noe vi ikke kan gjøre noe med.

Kvinner er kvinner og menn er menn. Ja – jeg er woke eller våken nok til å påstå det.

Likevel forklarer ikke kun graviditet i løpet av en kvinnes liv hvorfor kvinner ikke tjener like mye som menn, i likestilte Norge. For det er mange kvinner som jobber langt ut i graviditeten.

Ifølge SSB er mye av forklaringen på at menn er overrepresenterte i toppen av lønnsfordelingen, knyttet til at kvinner og menn ofte har ulike jobber: Kvinner er overrepresentert i yrker og næringer som faller under stats- og kommuneforvaltning, altså offentlig sektor.

Nesten 70 prosent av alle som jobber i offentlig sektor er kvinner (!). Det er et utrolig tall. Hvorfor liker kvinner bedre å jobbe i det offentlige?

Les også: Det elevene hadde sett i sosiale medier var mer urovekkende enn selve skjermtiden

Tilsvarende er over 60 prosent av alle som jobber i privat sektor menn. Det er også i privat sektor at vi finner flesteparten av jobbene som utgjør de øverste ti prosentene i lønnsfordelingen.

Kan det være at kvinner tror det er tryggere å jobbe i det offentlige?

For hvordan forklarer vi SSBs statistikk på dette, gang på gang? Passer kvinner bedre til tradisjonelle yrker innenfor helse, skole og departement?

Det vil jeg ikke tale for eller imot. Vi mennesker er så utrolig forskjellige og unike. Noen kvinner vil elsker å jobbe som jordmødre, andre vil hate det.

Som statsviter blir det vanskelig å finne en god forklaringsmodell på dette samfunnsfenomenet.

Ikke rart at menn dominerer i oppstartsmiljøet

Da jeg deltok i Google sin start up-inkubator i fjor, tenkte jeg mye på hvorfor dette relativt nye feltet med gründerbedrifter allerede er mannsdominert i Norge. Google lagde faktisk en egen inkubator kun for kvinner, slik at flere kvinner skulle ta plass.

En selektiv ekskludering av menn fra Google sin side, for å «hjelpe kvinner». (Det resonnementet falt ikke helt i smak hos meg, men det er greit nok.)

Mange av kvinnene jeg traff i inkubatoren hadde utrolig gode ideer, men mange av ideene var knyttet til det å skape endringer i samfunnet og endringer for kvinner spesielt, i stedet for å fylle et konkret og stort markedsbehov – å tjene penger.

Dermed er det logisk at grunnen til at færre kvinner enn menn dominerer start up-miljøet, er fordi kvinnene ikke får tak i nok penger og støtte.

En gründerbedrift som slår an fokuserer på to ting:

• Et behov i samfunnet
• Et behov i markedet

En gründerbedrift må absolutt være en pengemaskin, ingen startet vel en bedrift pro-bono? Er den ikke en pengemaskin, så er den bare en fin idé, som mange andre ideer.

Kvinner, penger og makt

Jeg tror kvinner på generell basis faktisk ikke tør å drømme stort nok. De tør ikke gi sine politiske eller økonomiske ideer nok kredibilitet til at de klarer å stå foran et panel – ofte bestående av mannlige investorer – å kreve investeringer.

Mye av det kommer av at vi fortsatt ikke har skjønt hvordan maktfordelingen fungerer i dag. Vi trenger penger for å bli representert slik vi ønsker – og for å ha noe å si i samfunnet. Dette har derimot de fleste menn forstått.

Les også: Hatparagrafen bør vrakes

Denne tankerekken er spesielt viktig i 2023, med et så ustabilt marked og en politikk som kan endres på et blunk på grunn av krigen.

Det er for åpenbart:

Kvinner som ønsker en samfunnsendring må fokusere på å tjene mer penger, ta en større andel finansiell makt på markedet, for deretter å bestemme over politikk og samfunn på en smidig måte – istedenfor å løpe rundt med brystene ute i Paris sine gater.

På et sett og vis så har influenserne som har blåst opp ansiktet med Botox rett. Influensere som Kim Kardashian, Sophie Elise eller Isabel Raad, som tjener mye penger på utseendet sitt, kan – hvis de vil – bruke disse pengene og oppmerksomheten, sin svært primitive men dominerende «sex appeal» – til å etablere selskaper, kjøpe markedsandeler, eller til og med få politisk oppslutning.

Uten å være for frekk her, så er nok motivasjonen deres ikke å nå slike høyder i samfunnet. Men, de kan om de vil.

Vi krever ikke nok

Jeg vil med denne teksten sette lys på den kontinuerlige debatten rundt hvorfor kvinner ikke er likestilte i Norge og i Vesten, på feminisme i 2023 og om hvordan fenomenet utarter seg både i samfunnet og økonomisk.

Jeg håper at også andre deltar i diskusjonen.

Jeg mener vi rett og slett ikke er likestilte fordi vi kvinner fortsatt ikke krever det.

Fordi vi ikke legger to og to sammen og innser at dette ikke handler om kjønn, men om vilje.

Menn respekterer kvinner. Og kvinner blir hørt når de krever å snakke. Vi må bare tørre å gjøre det. Eller slik som John Donahoe, administrerende direktør i Nike har sagt i alle år: «Just do it».