Kjære ungdom, jeg takker deg. Begrepet hos meg, taler for seg.

For kjære ungdom du er så bra, flere av deg vi burde ha! Så ren og ærlig, så ufattelig herlig.

Kjære ungdom du gir ikke redsel, tross liten avstand er du ikke til skremsel. En hverdag med deg, er nok vaksine for meg.

Kanskje har jeg mange nærkontakter, flere enn statistikken makter. Men kjære ungdom jeg lover deg, de skremmer ikke meg. Jeg skal være her for deg, takk for alt du gir meg.

Vi møter skjermer der det informeres om barnas psykiske helse, ungdom som utagerer, spisevansker, selvmordstanker.

Informasjon er vel og bra, tematikken er relevant, i dagens samfunn utrolig markant.

Jeg bare håper vi gjør rett, følger ungdom tett, tydeliggjør at livet ikke er lett. Jeg vil alltid gjøre mitt, passe på at ungdommen får sagt sitt.

Voksne taler vel og bra, men vet de egentlig alltid hva ungdommen vil ha. Hva de virkelig trenger for å ha det bra?

Les mer fra Norsk debatt her

Som lærer lever jeg ikke i frykt, på jobben føles det trygt. Smilene de florerer, elevene briljerer.

For mens Erna, Høye og Johnsen til tider skremmer, positivitet, håp og tro, ungdommen fremmer.

Vaksinen har jeg fått, i ungdommens egne luftslott.

Så kjære ungdom jeg takker deg, en positiv hverdag gir du meg.