Rike eiere flytter fra Norge etter det rødgrønne flertallet på Stortingets skjerpelse av skatten i fjor høst, og før vi får vite om forslag som arveavgift, ytterligere skjerpelser eller å stenge grensene - innføre flytteskatt - blir innført.

Noen gjør det i full offentlighet, andre flytter i stillhet. Og ingen kan hevde at det er overraskende etter de massive advarslene som kom mot det som realiteten var en fordobling av formueskatten nærmest over natten i fjor.

Nå er det bare 14 dager igjen til statsbudsjettet og forslaget til skatteopplegg for 2023.

Med retorikken fra venstresiden er det ingen grunn for bedriftseiere med stor formue å vente på gode nyheter.

Dette er budskapet i det vi med litt bibelske overtoner kan kalle Kjell Inge Røkkes 11. brev til aksjonærene:

– Gjennom et langt liv har jeg lært å forholde meg til realiteter. Jeg har ingenting å klage over, og vil fortsette å forholde meg til realiteter og ta beslutninger basert på disse. Jeg flyttet til USA som 21-åring, hvor jeg bodde i 21 år og deretter nye 21 år i Norge. Som 63-åring har jeg flyttet til Sveits. Jeg har valgt Lugano som mitt nye bosted – det er verken billigst eller har de laveste skattene, men det er til gjengjeld et flott sted med en sentral beliggenhet i Europa. Min bolig i Asker, er overført som gave til min eks-kone Anne Grete som vil bo på Konglungen sammen med våre to felles barn, skriver Kjell Inge Røkke fra Lugano i Sveits.

Siden skatteregler og skatteforslag ikke kan ha tilbakevirkende kraft, betyr det at Kjell Inge Røkke kommer politikerne i forkjøpet.

Skatteavtalen mellom Norge og Sveits fastslår at en mann som Kjell Inge Røkke skal skattlegges der han faktisk bor, men han trenger ikke å oppholde seg der hele tiden.

Prestisjenederlag for Arbeiderpartiet

Når Kjell Inge Røkke flytter, så er det et prestisjenederlag for Arbeiderpartiets næringslivspolitikk.

Røkke ble oppfattet som deres mann, og det har garantert sittet langt inne å flytte. Men fjorårets skatteendringer doblet Røkkes årlige skatt fra 175 millioner kroner, og ville medført at han hadde behøvd å ta årlige utbytter på godt over 600 millioner kroner fra Aker-systemet for å ha nok penger etter utbytteskatt til å betale formueskatten.

Den største trusselen var likevel Rødts forslag å innføre en såkalt flytteskatt, altså en skatt som krever at folk som flytter ut av landet må betale gevinstskatt av verdiøkningen på aksjene sine (selv om de ikke selger). Den skatteplikten opphører etter fem år i utlandet, men Rødt vil stenge grensene.

Det hører med til historien at slike verdiøkninger ikke blir beskattet i Norge før man eventuelt realiserer dem ved salg, så dette er milliardbeløp Rødt og Bjørnar Moxnes neppe ville fått kloa i, uansett.

Samfunnskontrakten som forandres

Det har ikke manglet på moralsk fordømmelse av Kjell Inge Røkke, og den allmenne empatien for de superrike er naturlig nok ikke stor i en tid hvor folk får dyrere strøm, bensinprisene stiger, og renta er på vei opp sammen med arbeidsledigheten.

For formuende eiere har det heller ikke hjulpet med stadige utsagn om at man skal ta de rike, og det snakkes om en samfunnskontrakt der de rike ikke bare skal ta sine forpliktelser, men også godta alle skjerpelsene som kommer på løpende bånd. Sist er det ekstreme forslaget om å skattlegge firmaenes jetfly som om det er eiernes private forbruk - et forslag som potensielt ville truffet Kjell Inge Røkke spesielt hardt.

Rødts Bjørnar Moxnes mener at milliardærene trenger Norge, mer enn Norge trenger milliardærene: – Heldigvis er det ikke sånn at et et samfunn trenger milliardærene, det er milliardærene som trenger alle oss andre. Norge vil klare seg fint uten Røkke. Han tar verken med seg verftene eller oljen til Sveits, skriver Rødt-lederen som kaller flyttingen for kvalmende og som foreslår en exitskatt slik at kapitalister som har tjent seg rike på norske ressurser ikke kan stikke av fra skatteregningen, skrev han i en presseuttalelse.

Verdt å huske: De siste tiårene har Kjell Inge Røkke betalt 1,5 milliarder kroner i skatt. Nok til betale millionlønningene til Bjørnar Moxnes og hans kolleger på Stortinget i ti år.

Hadia Tajik og skattemoral

I motsetning til Rødt har Arbeiderpartiet historisk hatt et pragmatisk forhold til skipsredere og industrieiere, men Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Hadia Tajik er overrasket over at Kjell Inge Røkke kan flytte fra et samfunn som har bidratt med sitt til Røkkes karriere og formue.

Hun gjør felles sak med Rødt og SV i å vurdere en flytteskatt for rike bedriftseiere.

– Jeg må innrømme at denne nyheten overrasket meg. Kjell Inge Røkke er Norges rikeste mann, og annonserer nå at han er ferdig som bidragsyter til det norske fellesskapet. Et fellesskap og et samfunn som har bidratt med sitt til Røkkes karriere og formue, sier hun til Nettavisen.

Les mer: Sissener mener Røkkes exit er trist for Norge, Tajik mener han er ferdig som bidragsyter

Pendlerbolig og skatteflytting

Hadia Tajiks presiserer at Røkke «bestemmer selvsagt selv hvor han vil bosette seg».

Det er verdt å merke seg at ingen anklager Kjell Inge Røkke for å gjøre noe ulovlig, men at han tilpasse seg skatteregler og skatteavtaler.

Det er bare seks måneder siden Hadia Tajik måtte gå av som statsråd og trakk seg som nestleder for Arbeiderpartiet etter at det ble avslørt at hun fikk skattefri pendlerbollig basert på en leiekontrakt hun aldri tok i bruk:

– Gjennom mange dager har mine feil knyttet til pendlerbolig og skattespørsmål vært omtalt i offentligheten. Jeg erkjenner at jeg har gjort både feil og feilfurderinger, skrev hun i et brev til sentralstyret.

Senere etterbetalte hun skatt for årene 2006 til 2010 for å rydde opp i saken: – Jeg beklager. Jeg betaler ekstra skatt. Og jeg går av, skrev hun på Facebook.

På denne bakgrunn er det interessant at Arbeiderpartiet skyver frem akkurat Hadia Tajik som talsperson i saken om Kjell Inge Røkkes skattemoral.