Gå til sidens hovedinnhold

Kjell Ingolf Ropstads avgang er den brutale straffen for 12 år med skattefrie boliger

Går av som statsråd og partileder, og kan få en skatteregning på over 600.000 kroner.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringskvartalet (NETTAVISEN): Det var en resolutt Kjell Ingolf Ropstad som nærmest stod skolerett for mediene i det knøttlille presserommet i Helse- og omsorgsdepartementet i regjeringskvartalet.

- Et parti er større enn enkeltpersoner, og jeg mener det er riktig at en annen enn meg skal lede partiet videre. Jeg har også gitt statsminister Erna Solberg beskjed om at jeg fratrer som statsråd, sa Ropstad på pressekonferansen.

Ord som «beklager» og «feilvurdering» gikk igjen da Ropstad forkynte sin avgang bare ett døgn etter sitt forrige pressemøte med motsatt konklusjon. Siden den gang har han rådført seg med sin familie og sine nærmeste rådgivere, og altså tatt kontakt med Erna Solberg for å informere statsministeren om sin konklusjon.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Konklusjonen kunne ikke bli annerledes for en sak som begynte med en kritikkverdig utnyttelse av et hull i regelverket om fri bolig, og som senere har utviklet seg fra skattetilpasning til det som minner om skatteunndragelser og feilaktige opplysninger.

Til Kjell Ingolf Ropstads forsvar skal det sies at regelverket er komplisert og at praktiseringen til Stortinget og Statsministerens Kontor (SMK) har vært feilaktig. Kjell Ingolf Ropstad kan hevde at han har vært i god tro siden han har fått feilaktige råd fra Stortingets administrasjon og SMK. Han benektet å ha oppgitt feil opplysninger bevisst for å unngå skatt.

Les også: Vis varsomhet med Kjell Ingolf Ropstad

På den annen side: Den naturlige tolkningen er at du skal skatte av fordelen av gratis bolig hvis du ikke har andre boutgifter. I verste fall betyr det en skatteregning på 175.000 kroner for statsrådsboligen og over en halv million kroner i skatt for ti år i stortingsbolig.

Det er en brutal straff for 12 år med skattefrie boliger i Oslo, og et hardt fall for en politiker som har jobbet for Kristelig Folkeparti helt fra han gikk på videregående skole. Men politikere har reist seg fra slike saker tidligere, og Ropstad har fire år foran seg på Stortinget til å gjenreise tillit.

På pressekonferansen skyldte ikke Kjell Ingolf Ropstad på andre enn seg selv, og beklaget dårlige vurderinger.

Han er innstilt på å betale skatt han eventuelt skylder, og ønsket ikke å kommentere mulige strafferettslige konsekvenser.

For ham personlig betyr det at han blir en av tre KrF-representanter på Stortinget de fire neste årene. Følgelig vil han være en partiets sentrale tillitsvalgte, men ikke partileder. Samtidig må Kristelig Folkeparti nå begynne arbeidet med å finne en ny partileder.

For Kjell Ingolf Ropstad er dette selvsagt en dyrekjøpt erfaring og et brutalt fall. Selv om partiet kom under sperregrensen, så overtok han en splittet parti med elendige galluptall og klarte nesten å komme over den magiske sperregrensen.

Ropstad har gode argumenter for at han har vært i god tro rent juridisk, men må gjenreise tapt tillit etter at han åpenbart har dratt regelverket langt i økonomisk vinning. Det er en gradsforskjell mellom å være smart og grådig, men velgerne i Agder-fylkene tilga den første saken og ga Ropstad et kjempevalg i sitt eget hjemfylke.

Les også: Norske valg er ren bingo

For partiet er det politisk interessant å se hvem som nå blir ny partileder, og om det vil få en konsekvenser for partiets politiske retningsvalg. I klartekst om Kristelig Folkeparti står fast på sin plass på borgerlig side, eller om partiet igjen vil vurdere en tilnærming til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Hvem er aktuelle kandidater?

Det naturlige er å lete i partiledelsen eller i stortingsgruppen:

  • Landbruksminister Olaug Bollestad er partiets 1. nestleder, og ville vært den naturlige til å steppe inn hvis Kjell Ingolf Ropstad trakk seg med øyeblikkelig virkning. Bollestad skal sitte på Stortinget fra 2021 til 2025.
  • Andre nestleder er Ingelin Noresjø, som nå er statssekretær for samferdselsminister Knut Arild Hareide.
  • Den tredje sentrale politikeren er utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, som også ble valgt inn på Stortinget for de fire neste årene.

Tradisjonelt ønsker små partier å ha partilederen på Stortinget, så med den bakgrunnen er det naturlig å regne de to avgående statsrådene Olaug Bollestad og Dag-Inge Ulstein som favoritter.

Ser man utenfor stortingsgruppen er Knut Arild Hareide en «dark horse», særlig hvis det er aktuelt å dra partiet mot venstre igjen. En annen mulig kandidat er Ida Lindtveit, som er gruppeleder for KrF i Viken. Hun ble konstituert som statsråd under Ropstads pappaperm sommeren 2020, og som tidligere har vært leder i Kristelig Folkeparti Ungdom.

Les også: Kongshornet og lesbiske inuitter

Hvis vi ser tilbake til retningsvalget mellom den såkalte røde og blå siden, var Bollestad på siden som ville ha Kristelig Folkeparti inn i den borgerlige regjeringen, mens Dag-Inge Ulstein var på den «røde» siden - i likhet med Ingelin Noresjø.

Ida Lindtveit er derimot en tydelig borgerlig politiker, og har stått Ropstad nært.

Tøff utfordring å reise partiet

Uansett hvem som overtar, så blir det tøffe tak. Når man taper et stortingsvalg, så forsvinner både representanter og det politiske apparatet rundt dem. I tillegg kan Kristelig Folkeparti risikere å bli skyggenes dal, siden de tre representantene sjeldent vil bety noe fra eller til.

Les mer fra Norsk debatt

Mer enn hver tredje KrF-velger er borte siden toppvalget i 1997, og Ropstads forgjenger Knut Arild Hareide kunne heller ikke gå på vannet. Bare siden Erna Solberg overtok som statsminister i 2013 har Kristelig Folkeparti mistet 45.000 stemmer, og det største fallet kom ved valget i 2017 under Hareides ledelse. Partiet sliter med en aldrende velgermasse og en politikk som er litt på siden av hovedkonfliktene.

Kjell Ingolf Ropstads etterfølger får altså en tøff jobb. Ikke bare skal vedkommende samle partiet, men også finne en ny politisk retning som fører partiet inn mot yngre velgermasser.

Men det er altså game over for Kjell Ingolf Ropstad for denne gang, men han har alle muligheter til å reise seg igjen. Norske velgere har ofte vist evne til å tilgi folk som har gjort feil.

PS! Hva mener du? Vil du savne Kjell Ingolf Ropstad, eller er det naturlig at han trekker seg? Skriv et debattinnlegg!