Flere og flere ser hvor dyre fornybare energikilder er når alle kostnader tas med, og ikke minst utfordringene rundt stabiliteten i selve elforsyningen.

Årsaken er nok sammensatt og kan skyldes økende antall av større blackouts etter 2005, den kritiske situasjonen rundt en rekke metaller og mineraler som trengs for å klare det grønne skiftet, ødeleggelsene ved uthenting av disse metallene og mineralene og det enkle faktum at utslippene av klimagasser har falt marginalt, mens kostnadene går i været.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Energipolitisk svak posisjon

Den tyske riksrevisjonen sier til og med at den grønne omstillingen er en trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning! (dokumentet det lenkes til er på tysk, red.anm.) På den andre siden er det kanskje like viktig at flere og flere forstår at kjernekraft er noe helt annet enn de mytene og skremselspropagandaen som har florert i media.

En faktor som er mindre diskutert av media er det faktum at det grønne skiftet, slik det praktiseres i dag, plasserer vesten i en energipolitisk svak posisjon.

Med den nære relasjonen mellom energi og sosioøkonomisk utvikling, gir dette også klare sikkerhetspolitiske implikasjoner. Vesten har blitt avhengig av Kina, og Europa blir i tillegg avhengig i enda større grad enn i dag av russisk gass.

Dette kan vi ikke fortsette med, og i Tyskland begynner media og folk å tvile på hvorvidt å stenge ned kjernekraftverkene var fornuftig. Det er ikke rart siden Isar-2 kjernekraftverket produserer alene like mye strøm som alle de 6.100 vindturbinene i Danmark til sammen, men uten alle avbruddene og prisvariasjonene.

En renessanse innen kjernekraft

I Japan arbeider de hardt med å få gjenåpnet de anleggene de har for å få kontroll på handelsbalansen, mens globalt er omtrent 50 reaktorer under bygging. I 2020 var der 67 forskjellige reaktorkonsepter under utvikling som IEA kjente til.

Felles for alle disse nye konseptene er at de er små reaktorer, som i kjernekraftsammenheng er alt under 300 MW. Disse kan standardiseres, bygges i fabrikk og masseproduseres.

Dette vil ha enorm påvirkning på pris og pålitelighet. De mest kostnadseffektive er forventet å produsere strøm til prisnivåer til under norsk vannkraft (33 øre/kWh), og med standardisering og masseproduksjon kommer storskala utrulling.

Denne utviklingen kan ikke kalles annet enn en renessanse innen kjernekraft, og den vil ha store energipolitiske konsekvenser.

Siden man kan etter hvert utvinne uran fra havvannet, vil man langt på vei ha en desentral, demokratisk og fri tilgang til enorme energikilder og derved redusere den sikkerhetspolitiske problematiske situasjonen vesten har seilet inn i.

Breedere

Storskala utrulling vil selvsagt ta noe tid på grunn av tilgangen av startmateriale, men her kommer en spesiell type reaktorer inn – breedere.

Dette er reaktorer som lager mer drivstoff enn de bruker og således vil lage startmateriale til andre reaktorer. Selve tilgangen på råstoff – thorium og uran – er nærmest uendelig da det viser seg at havet inneholder omtrent 4,6 mrd tonn uran, som fornyes, og noe mindre thorium.

I tillegg kastes 80.000 tonn thorium årlig i forbindelse med produksjon av titan, alene. Her er faktisk nok uran og thorium til resten av jorden geologiske historie for hele menneskeheten. Således er kjernekraft både fornybart og bærekraftig.

Les også: Vil komme strømkundene til gode, ikke håne dem

Så vet vi at de moderne reaktorene har høy utgangstemperatur fra turbinene etter å ha produsert elektrisitet. Denne høye utgangstemperaturen vil være nyttig til alle former for termiske prosesser.

Det viser seg at man kan produsere omtrent 200.000 tonn hydrogen fra et 1000 MW kjernekraftanlegg via thermokjemisk teknologi til en fjerdedel av den kostnaden vi klarer i Norge i dag.

Ikke nok med det, kjernekraft bidrar med viktige produkter innen medisin også.

Hvorfor skal vi drive med karbonfangst når vi kan fjerne selve kilden?

De moderne reaktorene har heller ingen av de tradisjonelle innvendingene ved kjernekraft heftet ved seg. Moderne reaktorer er sikre, produserer svært lite avfall, produserer opp til 100 ganger mer elektrisitet og er svært kostnadseffektive.

Hvorfor skal vi drive med karbonfangst når vi kan fjerne selve kilden? Hvorfor skal vi ødelegge landet med digre industriområder for vindkraft når den lille elektrisitetsproduksjonen det bidrar med kan erstattes av ett eneste kjernekraftverk til lavere kostnader og legges usynlig i et anlegg inne i fjellet? Hvorfor drive med symbolpolitikk når vi kan faktisk løse menneskehetens energiutfordringer for fremtiden?

Les mer fra Norsk debatt her

Norge har en flott historie innen kjernefysisk forskning – det vil være trist for fremtidens generasjoner i Norge om all utvikling og forskning skal stagnere og forsvinne. Spørsmålet for Norge er faktisk om vi ønsker å bli en del av denne energipolitiske renessansen, eller om vi skal bli akterutseilt.