Gå til sidens hovedinnhold

Kjernekraft er billigere enn vindkraft

Vi må innse at man kommer ikke utenom kjernekraft i et grønt skifte. Et grønt skifte koster selvsagt, men vi må investere i energikilder som fungerer hele døgnet og hele året, uten utslipp.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

En EU rapport har nylig skapt furore da den hevder at kjernekraft er inntil fire ganger billigere enn vind- og solkraft. Sannheten er at EU rapporten er konservativ.

I slike sammenhenger er det vanlig å regne ut livsløpskostnadene i forhold til livsløpsproduksjon for å sammenligne teknologier, men vindkraftindustrien bruker altfor snevre systemgrenser slik at de ignorerer alternativkostnadene.

Les også: En åpenbar løsning på klimakrisen som likevel ignoreres

Alternativkostnader er svært viktig fordi alternativer må sammenlignes likt. Amerikanske kjernekraftverk produserer strøm tilsvarende hele 93,5 prosent av installert kapasitet, så kjernekraftverk er svært stabile. Vindkraft derimot krever mye back-up kapasitet på grunn av sin naturlige ustabilitet, og i gjennomsnitt produseres strøm tilsvarende kun 35 prosent av installert kapasitet. For å dekke inn det resterende behovet brukes oftest fossile kraftkilder som gass, kull med mer. Derfor er vindkraft den beste garantisten for olje og gassindustrien.

Vindkraft kan derfor ikke sammenlignes direkte med kjernekraft - alternativkostnadene med ustabiliteten til vindkraft må inkluderes, og da koster vindkraft over 1 kr/kWh (solkraft koster over 2 kr/kWh).

Kjernekraft derimot, produserer strøm til ca 30 øre/kWh. En studie fra 2019 i UK på 27 vindfarmer viser at kostnadene er omtrent dobbelt så høye som forventet (over 1 kr/kWh), og det uten alternativkostnadene.

En nyere studie på over 350 vindfarmer i UK og Danmark viser at de totale utbyggingskostnadene øker, og er mye høyere enn kommunisert av bransjen. Etter omtrent 10 år med drift på 3 forsøksturbiner på offshore vind i Japan er hele prosjektet avviklet fordi det er for dyrt.

Et godt eksempel er Tyskland som stengte ned stabile kjernekraftverk og satset på fornybar energi. I 2000 hadde Tyskland en installert kapasitet på 121 GW med en strømproduksjon på 577 TWh. I 2019, hadde Tyskland 80 prosent mer kapasitet (218 GW), men Vindkraft i Tromsø - en historie til skrekk og advarsel prosent (607 TWh) fordi vind og sol er ustabile kraftkilder. Likevel har det krevd store og økende subsidier.

I perioden før 2015 krevde Energiewende 125 mrd Euro, mens i perioden 2015-19 var subsidiene på svimlende 160 mrd Euro, noe den tyske riksrevisjonen har sterkt kritisert. I 2020 ble det satt ny subsidierekord med 30,9 mrd Euro. For dette beløpet kunne Tyskland ha kjøpt utslippskvoter for hele 1,24 milliarder tonn CO2, selv om det ikke er spesielt miljøvennlig.

Kostnadsestimatene fremover varierer fra 500 mrd til hele 3.400 mrd Euro. Resultatet er noen av de høyeste strømprisene i verden (over 3 kr/kWh) og økt forsyningsrisiko. Man snakker om ‘energifattige’, og over 300,000 får strømmen kuttet i året.

Dessverre viser prognosene fra de tyske nettoperatørene at 13-14 millioner husstander kan få strømproblemer dersom det siste kjernekraftverket stenges. I 2018 produserte Isar-2 kjernekraftverket i Bayern 11,5 TWh, mens de 6100 vindturbinene i Danmark produserte omtrent tilsvarende (13,9 TWh). Siden Tyskland har vært en nettoeksportør av elektrisitet, vil dette få store konsekvenser for andre land.

Les også: Ekspert advarer mot «snarvei» til lavere strømregning: – Bør få varsellampene til å lyse

Det verserer mange usannheter om kjernekraft. Hinkley Point C i UK blir ofte brukt som skrekkeksempel, men skal vi studere kostnader må vi velge ut det som er representativt for teknologien og ikke dårlig prosjektgjennomføring. Sør Korea bygger standardiserte reaktorer som leverer strøm til ca 30 øre kWh og kostnadene har ikke steget.

Motstandere mot kjernekraft bruker også skrekkscenarier som Tsjernobyl eller femti år gammel forskning, men fakta er at 67 nye Små og Modulære Reaktorer (SMR) er under utvikling globalt, mens det bygges 50 større reaktorer. Kjernekraftindustrien står overfor en renessanse. Ved å bygge mindre reaktorer som kan masseproduseres, vil kostnadene falle dramatisk, og kvalitet og sikkerhet øke.

Med saltsmeltereaktorteknologien og thorium, som ble utviklet og driftet på 60-tallet, forventer man investeringskostnader ned mot ca 20 kroner/kW og driftskostnader på ca 25 øre/kWh. Disse tallene inkluderer også dekommisjoneringskostnadene.

Vindkraftsubsidier derimot, gjelder både investeringer og driftskostnader og er nesten 200 ganger høyere enn kjernekraftsubsidiene i USA. At vindkraft koster fire ganger mer enn kjernekraft er derfor konservativt.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Her hjemme skal vi behandle Atomavfallsmeldingen 22. mars i Stortinget. Det er anslått å bruke minst 21 milliarder på dekommisjonering, men behandlingsmåten for brenselet er ikke endelig fastslått.

Vår innstendige oppfordring er å lagre brenselet, til man også her i landet innser at man ikke kommer utenom kjernekraft i et grønt skifte. Et grønt skifte koster selvsagt, men vi må investere i energikilder som fungerer hele døgnet og hele året, uten utslipp.

Kommentarer til denne saken