Gå til sidens hovedinnhold

Kjerringøy må passe seg så de ikke havner sammen med Tom Cruise i Kashmir

Skal satsingen på Kjerringøy lykkes, må «Hver gang vi møtes» og TV 2 både hjelpes og presses til økt lokalt fokus.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

(Avisa Nordland)

Tom Cruise i Trollveggen, eller Maria Mena på Kjerringøy. Hvem trekker flest turister? Spørsmålet kan synes litt urettferdig, men begge handler om det samme: å bruke eksponering på film, eller TV til å skape oppmerksomhet og attraktivitet rundt et reiselivsmål og samfunnet rundt det.

Nå kommer neppe Maria Mena til Kjerringøy, hun var med i årets sesong av «Hver gang vi møtes», TV 2-suksessen som nå skal flyttes til Kvitbrygga.

Men håpet til de som betaler for flyttinga er at de artistene som kommer skal holde seertallene oppe, og dermed bidra til å gjøre Kjerringøy og Bodø mer kjent over hele landet.

Produsentene får til sammen 8,2 millioner kroner for å flytte sin serie nordover, fra Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Bodø 2024.

Til sammenligning vil produsentene bak Mission Impossible få 125 million kroner fra den norske stat for å filme scener til tre filmer i Norge.

Scenene til den første endte i den ferdige filmen opp med Tom Cruise i kamp langs kantene av Prekestolen i fire eksplosive minutter. En vidunderlig Norges-reklame vil mange hevde, og verdt hver krone av de seks millionene denne filmen fikk.

Problemet var bare at filmskaperne valgte å legge denne scenen til Kashmirs fjellverden, og knapt noen av de mange millioner som så den ferdige filmen ante at den var filmet et helt annet sted, fikk noen varme følelser for Norge eller noe ønske om å reise hit.

Les også: Svarte TV-skjermer og innelåste kunder

Det er mye lærdom å hente fra dette for Bodø og Kjerringøy. Det viktigste er at det er nå jobben begynner! Eksponering på TV er bare et utgangspunkt, man må klare å bruke den til å skape lokal aktivitet, lokal begeistring og nasjonal kjennskap.

Problemet er at TV 2 - som produsentene bak Mission Impossible - har helt andre prioriteringer. De siste 10 sesongene av «Hver gang vi møtes» (HGVM) har vært spilt inn på Vestre Kjærnes gård i Våler. Med hånden på hjertet; hvor mange av dere har fått med dere det, eller fått økt sans for Våler eller Indre Østfold på grunn av programmet?

Nå har ikke Våler kommune betalt fem øre for å bli HGVMs hjemsted, og TV 2 har lovt å bli med «stedsspesifikk» på Kjerringøy. Men deres interesse vil alltid være seertall, mens produsent Mastiffs vil være en effektiv og billig produksjon.

Så selv om det blir vanskelig å flytte Kjerringøy til Kashmir er det opp til lokalt reiseliv, næringsliv og myndigheter å sørge for at fokus blir på nord og ikke bare musikken. Det betyr at man antakelig både må hjelpe og presse TV 2 til å ta slike hensyn. Og bruke nye millioner på markedsføring i andre kanaler for å bygge opp under programmene.

Dette er ikke første gang Bodø har prøvd seg med store TV-produksjoner. Fram til 2010 var Bodø vertsby for fem delfinaler i Melodi Grand Prix. Det skjedde i konkurranse med andre byer, og var bare mulig fordi kommunen stilte med milliongarantier overfor arrangør NRK.

Den gang dinglet NRK lenge en stor gulrot foran kommunen; muligheten for å få arrangere selve finalen. Da det til slutt ble for dyrt for NRK å ta finalen ut av Oslo falt også Bodøs interesse, og kommunen konkluderte i 2010 med at den hadde «dratt ut den markedsverdien som er mulig av et slikt arrangement».

Denne markedsverdien ble av medieovervåkingsbyrået Retriever anslått til 27 millioner kroner i året. Denne type tall dukker stadig vekk opp, for eksempel er markedsverdien av Arctic Race anslått til 200 millioner kroner.

Slike tall er stort sett basert på hva denne type TV-eksponering ville kostet om man skulle betale for den, og sier lite om hva den reelle effekten av satsingen er.

Sannheten er at effekten av denne type enkeltstående eksponeringen gjennomgående overdrives sterkt av medierådgivere, til den grad at enkelte har anklaget dem for å lide av dyskalkuli. Merkevarebygging handler om eksponering over tid, i flere kanaler og med ulike innslag.

Slik sett er en serie på åtte fortløpende programmer i beste sendetid lørdag et av de mer lovende konseptene. Bodø er da heller ikke alene om å satse slik. Seneste sesong av NRK-suksessen «Mesternes mester» ble spilt inn på Sørlandet, og etter en intens «budrunde» endte den opp i Arendal, der man og har stor tro på pr-effekten.

Antakelig er de kortsiktige virkningene de sikreste. Man regner med at Tom Cruise og hans filmteam la igjen 80–90 millioner kroner hos lokale leverandører under filmingen av Mission Impossible 7 i Trollveggen i fjor sommer, inkludert 15 millioner for å leie Hurtigruta.

Les også: Telia kan spare millioner på TV-sperring: - Forbanna provoserende

Å filme HGVM krever rundt 80 mennesker, som nå vil komme til Kjerringøy. Det vil åpenbart gi store inntekter, ikke minst til Kjerringøy Bryggehotell som virkelig har skutt gullfuglen. Deres investering på 12 millioner for å oppgradere brygga er slik sett en smart investering, PR-verdien for Vestre Kjærnes gård har vært stor.

80 mennesker som bor et sted i tre uker eller mer, pluss en stor TV-produksjon vil kreve store, lokale leveranser. Det meste tyder derfor på at Bodøs næringsliv vil tjene mer enn åtte millioner på dette, spørsmålet er heller om det kan forsvares å bruke penger fra stramme kulturbudsjetter til det.

Les flere saker fra Norsk debatt her

Foreløpig har TV 2 forpliktet seg til å spille inn tre sesonger av HGVM på Kjerringøy, det vil si ut 2025. Timingen er ikke tilfeldig, for i 2024 er Bodø Europeisk kulturhovedstad. Programmet er også ment å skape begeistring for denne begivenheten, og gjøre den kjent ut over Bodø og Nordland.

Det kan være en fornuftig satsing, men også her kreves det at potensialet utnyttes, og også der starter den egentlige jobben nå. Bodø 2024 må ikke ende opp som et rent reiselivs- og profileringsprosjekt for Bodø, der «stjernene» er tilreisende artister fra sør.

Det er per nå vanskelig å se hvordan en rent kommersiell satsing som HGVM skal kunne kobles til det lokale og regionale kulturlivet som skal være motoren i kulturåret, så også her må det jobbes aktivt og kreativt framover.

Det meste er i det hele uklart når det gjelder det langsiktige potensialet i denne satsingen. Mye arbeid gjenstår, men lykkes man i å få bare noen av de mange som hvert år passerer Bodø på vei til Lofoten til å bli en eller to dager ekstra er inntjeningsmulighetene store.

Og lykkes man ikke denne gang, er sikkert Tom Cruise ledig igjen om noen år.

Kommentarer til denne saken