Den norske staten og mediene senker moralske krav til andre kulturer og religioner, og da spesielt islam. Så lenge politikerne og media ikke kan kritisere islam like mye som kristendommen, vil muslimer aldri bli en del av det norske samfunnet. Dette kan sies å være den store demningen i integreringen.

Dette har bidratt til at multikulturalisme eller «drømmesamfunnet» har blitt erstattet av parallelle samfunn, der hver minoritet med sin kultur og sin religion er snille og greie mot hverandre – helt til deres grunnverdier kommer i konflikt. Noe de kan gjøre på temaer som menneskerettigheter, likestilling, barnerettigheter og ikke minst ytringsfrihet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

En urimelig vikeplikt

En av de store minoritetene i Norge er muslimer, som har tilfeller av at flere deler seg i mindre samfunn basert på hvilket land de kommer fra, hvilken gren av islam de tilhører, hvilken moské de går i og hvilken klan de tilhører i forbindelse med hjemlandet.

De små samfunnene kan ha indre konflikter med hverandre, men hva gjelder å presse storsamfunnet eller majoriteten er de samkjørte. Denne gruppen har klart å få sin vilje gjennom, ved å innta en offerrolle, gjennom massedemonstrasjoner eller i noen tilfeller, vold.

Les også: I Vesten kalles det prostitusjon. I islam er det eneste løsningen

Storsamfunnet, som er konfliktsky og i virkeligheten er i disharmoni, gir fra seg mer og mer – i frykt for å bli kalt rasister. Og resultatet av den urimelige vikeplikten er flere hijabkledde kvinner, barnehijab, flere partnerdrap, gjengopprør, vold mot lærere og politiet, hærverk, økt økonomisk støtte til de ulike religiøse gruppene, mer sensur og begrensinger i ytringer som karikaturer, film, teater og artikler.

I realiteten har vi blitt kneblet til å tåle kjønnsapartheid i Europa under religionsfrihetens navn.

Aksepterer kjønnsapartheid

Ja, vi har religionsfrihet i Norge. Men religionsfrihet betyr ikke å la religiøse grupper påvirke lovverket. Skal ikke den norske lovgivningen gjelde alle som bor i Norge? Eller skal vi akseptere polygami, kortvarig vielse (Siqeh), barnehijab eller vold mot barn på grunn av religion eller tradisjon?

Lav deltagelse i idrett, dans og andre kulturelle aktiviteter viser at muslimske jentebarn har mistet muligheten til å utfolde seg og sine interesser. Hvorfor lar politikere hensynet til foreldrene trumfe barnas utvikling?

Og hvorfor skal vi, i Norge og Europa for øvrig, akseptere kjønnsapartheid og forsvare den bare fordi det er en del av deres kulturrelativistiske tenkning eller religion? Hvorfor skal vi akseptere og til og med forsvare islamske seminarer og konferanser, der kvinner og menn sitter adskilt og hvor kvinner og menn ikke kan håndhilse på det motsatte kjønn?

Les også: Det er ikke Taliban som er problemet

Eller under eid-feiringer på Telenor Arena, hvor kjønnene sitter adskilt og hvor man kan se grupper av hijab- eller burkakledde kvinner og menn med skjegg og kortermet skjorte. Og hvor statsministeren holder taler og smiler, og fullstendig overser kjønnsdiskrimineringen.

Ulike krav til kirken og moskeene

Politikerne kritiserer ikke kjønnsdelte miljøer som finnes i moskeer og bedehus, på konferanser og seminarer organisert av de muslimske organisasjoner eller koranskolene. Men er ikke dette det samme som å dele miljøer etter rase eller hudfarge?

Nei, i Norge aksepterer vi dette under et dekke av religionsfrihet. Men hvis en restaurant, en kirke eller et kontor hadde hatt ulike inngangsdører for en afrikaner og en nordmann, hadde vi akseptert det?

Den norske staten har full kontroll over kirken og kristelige småsamfunn, og i kirken ser vi at menn og kvinner går inn og ut av samme dør. De sitter blandet på kirkebenkene og under nattverd, de sitter sammen under gudstjenesten. Alle ansettelser blir kontrollert med hensyn til kjønn og legninger. Vi har kvinnelige prester og homofile biskoper.

Les flere kommentarer fra Lily Bandehy

Hvorfor stiller ikke den norske staten de samme kravene til moskeene for å stoppe kjønnsapartheid i Norge? Hvorfor skal ikke moskeene ha kvinnelige imamer? Hvorfor kan ikke en kvinne lede bønnen? Hvorfor kan ikke menn og kvinner sitte sammen under fredagsbønnen?

Og hvorfor skriver ikke mediene om dette? At kirken lever i 2022, men moskeene lever på 600-tallet. Hvis en kirke eller en menighet hadde gjort det samme ville de neppe fått økonomisk støtte. Mediene hadde heller ikke holdt tyst om dette.

Demokratiet gjør ikke jobben sin

Skal vi akseptere dette fordi noen blir krenket? Det kan virke som det er lettere å avvike fra demokratiets spilleregler og late som om alt er bra. Det er det ikke. Som jeg har sagt før, når demokratiet ikke gjør jobben sin, det er da fascismen tar over.

Les mer fra Norsk debatt

Norske medier må kritisere det islamske kvinnesynet, politikerne må slutte å besøke moskeer og eid-feiringer der kvinner og menn sitter adskilt. Islam er kjønnsapartheid.

Adonis, den mest kjente syriske forfatteren og poeten sier: «Kvinnen er fraværende som et likeverdig vesen til mannen. Når vi sier kvinne i islam tenker vi automatisk på kjønnsorganet hennes. Islam har tatt livet av kvinnen».

Når jeg leser boka til Adonis tenker jeg: Hvor ble det av kvinneaspektet i islam for norske politikere? Hvorfor skal de overse barnehijab, bigami, og kjønnsapartheid som drives i moskeer?