Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Krig, matvarekrise, irreversible klimaendringer og økonomisk tilbakegang – verdenskrisene kommer som perler på en snor.
Midt oppi alt dette vet vi at kjønnsbasert vold og overgrep mot kvinner og jenter øker. Dette må vi gå til strategisk til verks for å forebygge, og økonomien må på plass.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt, og 650 millioner av dagens kvinner blir giftet bort før de fyller 18 år. Én av tre kvinner i verden utsettes for vold i løpet av livet.
Det som i stor grad preger vold mot kvinner og jenter er at den er seksualisert og svært grov.
Forsterkes under krigen i Ukraina
Kriser endrer menneskers levekår og holdninger, da nye måter å overleve på eller tilpasse seg kreves. Samtidig øker sannsynligheten for å foreta seg eller tvinges inn i risikofylte handlinger for å overleve. Dette skjer blant annet fordi tilgang til midler eller strukturer, som vanligvis bidrar til trygghet og dekker grunnleggende behov, er endret.
I disse dager ser vi på kloss hold hvordan dette utspiller seg og forsterkes under krigen i Ukraina. Her blir voldtekt brukt som våpen og handel med mennesker systematiseres og får enda større fotfeste. Kvinner og jenter er ekstra utsatt og sårbare for disse grove overgrepene og utnyttelsene.
Det er derfor helt kritisk at all humanitær innsats styrker kravet om kjønnsperspektiv og at finansieringen av beskyttelsestiltak økes. På denne måten kan vi kanskje nedskalere voldsstatistikken, som skyter i været under kriser.
Samarbeid og dialog
For å kunne bekjempe denne typen vold og hjelpe de som utsettes, må kjønnsperspektivet i humanitær innsats ikke bare gjelde sektor for beskyttelse, men ha tverrgående effekt. I tillegg må det være et tydelig krav i hele den humanitære hjelpen.
CARE jobber for at alle kan motta hjelp og støtte på en trygg måte. Vi sørger særlig for at jenter og kvinner får egne områder der de er trygge, og informasjon om og tilgang til fysisk og psykisk helsehjelp.
Vi sikrer også gjennomgående dialog med kvinner, spesielt gjennom å samarbeide med lokale kvinneorganisasjoner. Sistnevnte erfarer vi er essensielt for å forstå lokale forhold og behov.
Vi trenger dette samarbeidet og denne dialogen for å forstå risikoene, formene og omfanget av kjønnsbasert vold i innsatsområdet, samt å ha en lokalt forankret innsats.
Kjønnsperspektivet må styrkes
Den internasjonale 16-dagers kampanjen farger verden i oransje mellom 25. november og 10. desember. CARE bidrar til dette året rundt.
Verdenskrisene er ikke løst med det første. Det betyr at vi heller ikke klarer å stoppe kjønnsbasert vold som eskalerer i kriser, uten en sterkere koordinering og mer målrettet finansiering og innsats på tvers av sektorer.
Norge ga i juni i år 232 millioner kroner til FNs befolkningsfond for arbeid med seksuell og reproduktive helsetjenester, og innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser. Dette er et godt bidrag til en kriserammet verden, men ikke nok.
Norske myndigheter må derfor være med på å sikre at kjønnsperspektivet styrkes og favner bredt i humanitær innsats. På samme tid må tiltakene for kjønnsbasert vold på tvers av alle innsatsområder sikres tilstrekkelig finansiering.