Ei ulykke kommer sjelden aleine, heter det i et gammelt ordtak. Akkurat nå ser det ut til å ha en viss troverdighet. Vi står i kø – ikke for å komme inn på en konsert eller på en nattklubb. Nei, vi står i kø for å få et stikk i overarmen. Det eneste vi snakker om i køen er hvor inn i helvete forbanna vi er på det lille mindretallet som nekter å vaksinere seg.

I mars i fjor hadde ingen av oss hørt om Covid-19. Nå er viruset i ferd med å spolere den andre jula på rad. Mer enn det. Ungdommen får ikke lov til å være ungdom; hele kulturlivet er i ferd med å knele; restaurant-, hotell- og reiselivet er i ferd med å knele - ja, Premier League er i ferd med å knele! Nå står den egentlige julaften for alle oss som elsker fotball – Boxing Day – i fare for å bli avlyst!

Som om ikke dette var mer enn nok, kommer strømsjokket – samtidig som banksjef Olsen utrolig nok finner tida inne til å heve renta! Hvilken timing!

Strømleverandørene mener det er «umulig» å reversere vedtaket om å innføre rushtidsavgift på strømforbruket. Det er mulig å forstå at det er lagt ned tid og kompetanse for å endre et innvikla IKT-system fra og med 1. januar. Men at det er «umulig» å tilbakestille systemet til der det sto 1. desember? Det er vanskelig å forstå.

Det er Rødt og Frp som går i spissen for strømopprøret, og partiene har gode talskvinner. Både Sofie Marhaug og Sylvi Listhaug synes å ha velutvikla populistiske gener, og de kan strengt tatt spille mot åpent mål. Folk flest liker ikke å bli fortalt at de ikke kan dusje før de går på jobben, eller at de helst bør spise middag seint på kvelden – om de ikke skal tvinges til å betale rushtidsavgift.

Noen har i mange år advart mot å gjøre strømmen til en hvilken som helst vare i et såkalt «fritt» marked. Nå ser vi resultatet. Vi lever i et land der det koster mellom fire og ti øre å produsere en kilowatt time kraft. Ovenikjøpet helt rein, fornybar vannkraft. Da er det selvfølgelig meningsløst at norske husholdninger skal betale oppimot hundreganger’n for å få varme i stua.

Det er på tide å ta krafta tilbake, tilbake til folket – det er vi som har betalt for utbyggingene. Strømmen bør kort og greit behandles som en del av landets infrastruktur - på linje med vei, vann og kloakk.

Mens alt dette pågår, har banksjef Øystein Olsen meldt sin avgang - og hvem skal overta? Jeg er ikke økonomiutdanna, men er det ikke mystisk at embetsverket i Finansdepartementet oppfordrer Jens Stoltenberg om å søke jobben? Da har kanskje ikke embetsverkets sjef, finansminister Slagsvold Vedum, noe valg?

Sentralbanksjefen har to sentrale oppgaver. Han eller hun skal bestemme rentenivået, og vedkommende er styreleder i Oljefondet. Og noe av det aller viktigste for Oljefondet i åra som kommer blir å investere klimariktig.

Det er da jeg stusser over at noen mener at klimakrisa er et argument for Stoltenberg. "Solid internasjonal erfaring." Som generalsekretær i Nato, har han siden 2014 vært sjef for den definitivt største klimaverstingen på kloden. Ingen andre næringer – transport, sivil industri, landbruk, reiseliv, flytrafikk – ingen andre næringer er i nærheten av militærindustrien når det kommer til CO2-utslipp!

Og sjefen for det superforurensende, militærindustrielle kompleks skal altså bli sentralbanksjef – av hensyn til klimaet? Om jeg ikke visste bedre, ville jeg oppfatta det som en spøk.