Religion begrenser menneskers frihet, og spesielt noen religioner forakter kvinner. Islam er verre enn alle andre når det gjelder kvinners rettigheter.

For å forstå hvorfor jeg sier dette må vi se på noen historiske epoker fra i Iran.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Før 600 (før islam)

Fra 224 til 651 hadde kvinner i Perserriket eiendomsrett, arverett og rett til å forvalte eiendommer. Kvinner eide sin andel av fellesverdier i ekteskapet, og de kunne skaffe seg arbeid på lik linje med menn.

Statsreligionen var Zarathustrisme, og den hellige boka var Avesta. I Avesta, den hellige boka for persere, var kvinner alltid en viktig del av samfunnet og likestilt med mannen. Arkeologiske funn viser at persiske kvinner ble sidestilt med mennene. Dette gjaldt i både i religiøse og samfunnsmessige rettigheter. Kvinner kunne lede religiøse seremonier. Og de kunne være dommere.

Kvinner var hoffmusikere. Kvinner var krigere. Kvinner drev krigsskoler. Læreren til Kairos Den Store (kongen av Persia) var kvinne. I persisk mytologi fantes det også mange gudinner.

Det fantes ikke noe tak for hva kvinner kunne være.

Ekteskapsalderen var 15 år for jenter, og 20 år for gutter.

600 - 1900

Fra 632 - 650 ble perserriket tatt av muhammedanere med brutalitet og blodbad. Plutselig ble kvinnene ble slettet fra samfunnet, og skjøvet inn i harem.

De mistet alle sine rettigheter.

Ekteskapsalderen ble redusert til ni år, og de måtte dekke seg til. De fikk ikke lov til å gå på skolen, skrive, synge eller drive med musikk.

Steining og kutting av armer og bein er eksempler på noe av det som ble en del av lovverket.

Alle andre religioner ble forbudt, og de som praktiserte dem ble halshugget.

Alt av litteratur og kunst ble ødelagt, fordi det kunne være en kvinnes ansikt eller hår som var synlig i et bilde, statue eller i en bok.

Vold og drap på kvinner ble normalt, og kvinner ble redusert til en vare. Hvis en kvinne skrev poesi eller bøker, ble hun drept. Selv det å si et kvinnenavn ble forbudt.

Istedenfor å si «kona mi» eller «Fatima» kalte menn sin kone for «hjemme». Eller, om kvinnen hadde en sønn, kunne hun bli kalt «Moren til Ali». Hvis man sa en jentes navn, ble jenta og mannen som nevnte henne ved navn drept. (Dette skjer fremdeles).

Etter islam fikk makten ble det katastrofe for sivilisasjonen og for kvinnene.

Kvinnene ble redusert til å være sine menns vedheng. Innestengt bak husets fire vegger.

1900 - 1979

Kvinner ble sittende i harem til rundt 1900-tallet. Men allerede fra 1850 hadde protestene mot tildekningen av kvinner begynt.

Rundt år 1900 ble Reza Khan sjah av Persia. Sekularisering av samfunnet begynte, og i 1936 kom forbudet mot tildekning av kvinner. Det ble obligatorisk barneskole til sjetteklasse. På grunn av dette ble det mye motstand og opptøyer over hele landet, organisert av moskéer og imamer som mente at islam var i fare.

Under Reza sjah og hans sønn fikk kvinner ulike kvinneorganisasjoner som jobbet for likestilling.

Kvinner fikk tilbake rettighetene sine.

Aldersgrensen for ekteskap ble 18 år for gutter og jenter, bigami ble forbudt. Vold mot kone eller datter ble straffet.

I 1960 fikk persiske kvinner stemmerett, og i 1978 var to millioner kvinner i arbeid i Iran. Flere i mektige politiske posisjoner.

Her kan du lese flere kommentarer fra Lily Bandehy

1979: Året kvinnene mistet alle sine rettigheter

1. februar 1979, klokka 09:27 satt ayatollah Khomeini foten på iransk jord. Middelalderen kom tilbake.

Først av alt ble det islamske ideologiske plagget obligatorisk, lang kåpe, vid bukse og hijab. Kvinner mistet individuelle og juridiske rettigheter som de hadde hatt i nesten 70 år.

Jeg som kvinne kunne ikke kle meg som jeg ville, velge fargene på mine klær eller gå alene på restaurant.

Jeg kunne ikke få pass eller reise til en annen by eller et annet land uten tillatelse fra min mann.

Jeg kunne ikke jobbe som frisør eller sydame.

Jeg kunne ikke sitte foran i bussen.

Kino, teater, musikk, dans, film, skuespill og sang ble forbudt for kvinner.

Kvinner kunne ikke se en fotballkamp, og de kunne ikke bli sett på av menn mens de drev sport.

Samfunnet ble kjønnsdelt.

Kvinner ble slettet fra reklame, fra aviser, skolebøker. Og hvis hun ble illustrert i en lærebok var hun påkledd hijab på kjøkkenet.

Kvinneansikt ble slettet fra maleri og håndverk. Alt ble brent.

Poesibøker og romaner som var skrevet av kvinnelige forfattere ble forbudt.

Vin ble forbudt.

Hvis jeg satt med min bror på kafé eller i en park måtte han vise legitimasjon for å bevise at vi er søsken. Om ikke var det fengsel og pisking. Hvis en jente hadde sminket seg ville straffen blitt at ansiktet hennes ble skåret med teppekniv, eller at hun ble slått ned.

Ekteskapsalderen ble redusert til ni år. Menn kunne slå kvinner uten straff.

Polygami ble lovlig. Kortvarig vielse ble normalt. Skilsmisserett ble forbeholdt menn. Mange yrker ble forbudt for kvinner.

Et sterkt patriarkalsk samfunn ble praktisert. Mannen kunne gifte seg med søsteren til kona si, og kunne nekte kona si å se sine barn fra forrige ekteskap.

Unge enker som mistet sin mann i krigen fikk ikke lov til å styre økonomien eller ha omsorg til barna. Barna ble tatt fra dem og gitt til farfar eller onkel. Mange unge kvinner måtte tåle mye vold, og ble utnyttet.

Jeg, sammen med millioner av andre kvinner, mister alt på én natt. Vi ble tilintetgjort som individ.

100.000 henrettet

Alt dette kan gjøres når islam gjennom sharia styrer jus, økonomi og kvinners rettigheter.

Det islamske regimet klarte å islamisere samfunnet ved hjelp av å erstatte den iranske vestlige grunnloven med sharialoven. Justisministeren og dommerne ble erstattet med imamer som ikke hadde jusutdannelse.

Sharialoven ble praktisert med brutalitet, voldtekt, terror og utrenskning av:

tenkende journalister, kvinneaktivister, ledere for studentorganisasjoner, arbeiderorganisasjoner, forfattere og alle som tenkte på likestilling og de som viste motstand. 100.000 ble henrettet på et år.

De som var mot sharialoven og ville ha likestilling ble henrettet. De døde under tortur, eller måtte flykte.

Da islam fikk makten ble kvinner den svake parten i økonomien. Millioner av kvinner mistet jobben. Islams kvinneforakt har bidratt til at kvinner trenger å bli forsørget og ha verge.

I Saudi-Arabia, Jemen, Afghanistan, Pakistan og alle land som ble styrt av islam er det ikke likestilling for kvinner.

Dette kan vi gjøre

Hvordan kan vi hindre praktisering av islamsk forakt for kvinner og hvordan vi kan hindre æresdrap og æreskultur?

Den eneste måten å hindre det på er å skaffe oss kunnskap om islam, slik at vi kan forstå islam og islams kvinneforakt.

Vi må tenke tilbake til 1600-tallet, og før den tid. Før reformasjonen. Tenke på hvordan kristendommen har behandlet kvinner, og hvordan vi klarte å frigjøre oss fra kirkens makt og styring. Vi klarte å skape et sekulært samfunn ved å lese og forstå Bibelen. Kritisere den, lage filmer og karikaturer.

Vi så Jesus som et menneske, vi så prester som et vanlig menneske. Vi i Europa fjernet glorien rundt kristendommen. Vi skilte mellom kirke og stat.

Dette må skje i islam.

Vi må forstå betydningen av hijab for kvinner likestilling, og forstå hijab som symbol for islams kvinneforakt. Historien viser at det er en klar konflikt mellom hijab og likestilling.

Hijab er ikke bare et tøystykke, hijab er et symbol på at du tilhører det muslimske samfunnet «Uma» - hva som er tillatt for deg som kvinne, og hva som ikke er tillatt. Den skal vise til andre at du er ærbar, og at du ikke kan giftes med hvem som helst.

Hijab skal være et symbol på hvem som er muslim, hvem som er vantro, hvem du skal omgås og hvem du skal holde avstand til, hvor du skal sitte i moskéen, eller andre i andre sammenhenger.

Med hijaben blir jentebarn indoktrinert til å vite hvem de er, hva som er tillatt og ikke tillatt fra tidlig alder. Når de blir store blir det vanskelig for dem å takle hverdagen. De blir usikre i sine valg. De får dårlig samvittighet, og noen får angst.

De er redde for sin kvinnelige side, for kjærlighet og for seksualitet. Barna må få lov til å være barn.

Vi må ikke la hensyn til religion eller foreldres religion gå over barnas rettigheter, helse og aktivitet.

Dette er Nettavisens spaltister

Solidaritet med kvinner i muslimske land med sharialov

Vi kan ikke støtte hijab og hijabister i Norge, og på denne måten svikte kvinner som kjemper for likestilling i den muslimske verden.

Den eneste veien å gå er å støtte ytringsfriheten, kritisere islam, og ha et sekulært samfunn som er fritt fra alle religiøse og ideologiske symboler.

Det må være totalt forbudt og streng straff for å reklamere og praktisere sharialoven i Norge. Media må fokusere på slike temaer, ikke feie sakene under teppet. Ikke kalle æresdrap for «partnerdrap». Slutte å diskriminere muslimer gjennom å ikke kritisere deres religion eller å ikke tegne deres profet.

Den eneste vei å stoppe islams kvinneforakt på er gjennom ytringsfriheten.

Ytringsfriheten må gå foran religion, uansett hvilken religion som blir krenket.

Kristendommen har endret seg med samfunnet og tilpasset seg tiden. Men islam og islams kvinneforakt har blitt hermetisert.