Gå til sidens hovedinnhold

Knoklene og sporene mot Auschwitz

Menneskeknokler kom opp av jorda da universitetet i Berlin skulle grave ut en tomt. Er det snakk om ubehagelige minner fra nazitiden – eller kanskje fra den gangen landet hadde afrikanske kolonier?

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

«Keiser Wilhelms institutt for antropologi, menneskelig arvelære og eugenikk» var navnet på en seriøs forskningsinstitusjon med lange tradisjoner fra før Adolf Hitler kom til makten. Men forskerne der gikk ikke av veien for å skaffe seg «materiale» til prosjektene sine fra lik fra konsentrasjonsleirene.

Da de første funnene ble gjort i 2014, sørget de ansvarlige på Det frie universitetet for å få knokler og annet registrert, fotografert – og kremert.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Men det dukket opp flere funnsteder i Hardnackstrasse i Dahlem - og for fem år siden ble profesjonelle arkeologer satt på saken. Forskerne støtte på ytterligere to graver i nærheten av den tidligere direktørvillaen.

Knuste knokler

Funnene består av knuste hodeskaller, tenner og menneskelige knokler – sammen med rester av dyr og en gipskopi av en kropp.

En rasespesialist som før krigen hadde arbeidet som assistent for direktøren på instituttet skal jevnlig ha sørget for at hans gamle sjef fikk tilsendt alle de legemsdelene han kunne ønske seg. Mannen het Josef Mengele (1911-1979) og var identisk med den hemningsløse SS-morderen som i flere år gjorde tjeneste på rampa i Auschwitz – der han med personlig fornøyelse valgte ut dem som skulle sendes i gasskammeret.

Auschwitz

Mengele drev i Auschwitz et omfattende program med «forskning» på – først og fremst - jødiske tvillinger. Totalt ble om lag 1500 par ofre for mannens ulike forsøk. Etter at eksperimentene var avsluttet, ble ofrene – gjerne omtalt som «Mengeles kaniner» - drept.

Les også: Tysk OL-sjef ergrer japanerne

Karin Magnussen var en ung hypernazist med doktorgrad i biologi og stipendiat på nettopp Kaiser Wilhelms Institut i Berlin. I 1943 kom hun i kontakt med Mengele og de to fant ut at de delte interessen for tvillinger som er født med ulike farge på øynene.

Romfolkene

Magnussen kjente til en storfamilie med romfolk fra hjembyen Bremen, med hele 40 tvillingpar som hadde den sjeldne øyensykdommen. Da disse kom til «sigøynerleiren» i Auschwitz, mottok Karin Magnussen på instituttet i Berlin en sending med 80 øyne på formalin.

Historikeren Hans Hesse forteller i en bok om kvinnen at hun rett før krigens slutt fikk tydelig ordre fra instituttets ledelse om å komme og fjerne alle sporene etter denne «forskningen». Professorene må altså ha vært nøyaktig informert om hva som foregikk – og også klar over at de ikke bare hadde brutt alle grenser for anstendighet og menneskelig oppførsel – men også noen paragrafer i straffeloven.

Hvem var ofrene?

Mistanken i våre dager går på at flere av Magnussens kolleger på instituttet mottok andre typer kroppsdeler fra Auschwitz og at det kan være slike bevis som ble slengt i noen hull i jorda da krigen gikk mot slutten og oppgjørets time nærmet seg.

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad

Andre peker på at instituttet også hadde tilgang på store mengder med kroppsdeler fra plyndrede graver i de afrikanske koloniene som Tyskland tapte etter Første verdenskrig. Det er ikke umulig at i hvert fall en del av funnene stammer derfra.

Ikke DNA

Fordi det med stor sannsynlighet befinner seg menneskelige rester av både jødiske og romfolk blant funnene, er det avtalt med de respektive gruppenes landsforbund at knoklene – av religiøse grunner – ikke skal undersøkes med DNA-teknikk. Det er viktigere at gravfreden respekteres enn at disse svarene blir funnet.

Biologilærer

Karin Magnussen reiste etter Det tredje rikets sammenbrudd hjem til Bremen og ble lærer på en jenteskole. To ganger i løpet av 50- og 60-tallet ble hun avhørt om sin rolle i drapene på de 80 roma’ene fra Bremen som ble myrdet på grunn av hennes absurde teorier om raselære. Hun måtte medgi at det så besynderlig ut, da dødsattestene lød på ulike sykdommer – men at alle de 80 menneskene hadde mistet livet den samme dagen. Likevel kunne hun ikke i sin villeste fantasi forestille seg at dr. Mengele bevisst hadde tatt livet av de 40 tvillingparene, hevdet Magnussen.

Kvinnen slapp unna begge ganger og kunne fortsette sitt virke og – blant annet – undervise i biologi. Elevene fra den gangen husker en ellers rolig lærer som kunne gå helt fra konseptene hvis det ble snakk om tyske kvinner som fikk barn med amerikanske soldater. Betegnelsene som læreren den gangen brukte, var så vulgære at de tidligere elevene husket dem mange år senere.

Arvingenes funn

Mot slutten av livet fikk Magnussen en hjerneblødning og måtte flytte på gamlehjem. Nevøer og nieser som skulle tømme leiligheten undret seg over arvetantens samling i kjelleren – der det sto hyllemetere med syltetøyglass fulle av øyne nedlagt i formalin.

Først noen år senere, da Hans Hesses bok om «øynene fra Auschwitz» utkom, skjønte de tegningen.

Enfant terrible blant tyske historikere med nazitiden som spesiale, heter Götz Aly og er kjent for å kaste brannfakler og bomber inn i debatter. Nylig gikk han ut i Berliner Zeitung og beskyldte dagens Max Planck Gesellschaft – arvtakeren etter det tidligere Kaiser Wilhelm Institutt – for å tåkelegge de ubehagelige funnene i Dahlem.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Pinlig historie

Mange av de samme som under krigen hadde drevet med – mildt sagt – uetisk forskning på Kaiser Wilhelm, fortsatte etterpå sine karrierer i Max Planck. Det ville være pinlig om disse brune vitenskapsmennenes innflytelse på dagens forskning skulle komme for dagen, hevder Götz Aly.

Innlegget falt ikke i god jord. «Uriktige påstander», freser Max Planck Gesellschafta ledelse i et svar til historikeren.

Som om noen der skulle ha lyst til å dekke over institusjonens pinlige historie?

Kommentarer til denne saken