Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
(Telemarksavisa): I Danmark er det regjeringens politikk å fjerne en tradisjonsrik og populær helligdag mellom påske og pinse. Årsaken er at de trenger penger for å finansiere militær opprustning.
Man tar altså fra folk en feiende fin fredag, for å kjøpe mer våpen og ruste seg for krig.
Snakk om tilbakeskritt. Snakk om å gi etter for destruktive krefter.
Den danske debatten om å fjerne en fridag, «Store bededag» er interessant av flere årsaker.
Dette er en dag som faller på fjerde fredag etter påske. Og dermed også tre uker før pinse. Alle forstår nok at det er kjekt å ha en frifredag på den tiden, i Danmark. Sol og vår og mai og glede og stor stas.
Men nå er det økte forsvarsutgifter, i kjølvannet av Russlands angrep på Ukraina, som ifølge Mette Frederiksens regjering må finansieres av å avskaffe denne helligdagen. Man bruker pengene fra en bededag, en fredag for å være bedre forberedt på krig.
Nå er det forståelig for alle, at øke utgifter må finansieres med økte inntekter. Problemet er bare at regjeringen i Danmark også har lovet skatteletter, som slår godt ut for en del rike. Og dermed er det ikke unaturlig at folk som kjemper for vanlige arbeidsfolks kår, mener at de heller burde beholdt både skatten og den hellige fredagen.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Andre er bekymret for sekulariseringen i samfunnet og da spesielt i Danmark. Bededagen var jo tenkt som en dag da folk ber.
Jeg mener bestemt å huske jeg var i Danmark på en slik dag, for mange år siden og jeg kan ikke huske at dagen i svært stor nasjonal dag ble brukt til bønn. For å si det forsiktig. Men jeg skjønner hva de sier.
Men selv om dagen ikke er spesielt preget av dyp, religiøs refleksjon, er den fortsatt verdifull. For eksempel kan den brukes til å være ute i guds frie natur. Andre igjen har andre gode argumenter. Og noen har sikkert dårlige.
Men det overordnede ligger fast. Og det er ikke bra. Problemet for oss bør være at dette kan være en prøvestein. Glir dette glatt igjennom i Danmark kan du være ganske sikker på at noen i Norge vil angripe Kristi himmelfartsdag, 2. påskedag, 2. pinsedag eller muligens skjærtorsdag hos oss. Er det penger å tjene (spare), så vær du sikker at det finnes folk som er klar for å kutte. Temaet har vært oppe flere ganger før – også hos oss.
Og der ligger kjernen:
Vi lever i en tid da materialisering ser ut til å være vår tids gud og ledestjerne. Men har vi ikke litt godt av disse fridagene, disse ekstra røde dagene, som viser oss at livet er mye mer enn å jobbe, tjene penger, kjøpe finere biler, større hus og fetere hytter?
Om vi virkelig ønsker oss et samfunn der vi har mer tid til hverandre, og hvem sier ikke de ønsker det, så er det jo på slike dager man kan dyrke fellesskap. Slike dager gir livet ekstra innhold, ekstra farge, ekstra krydder.
Les også: Hva er så galt med matte?
Det må være rimelig å hevde at man bør bruke effektivisering, produktivitetsøkning og stadig rasjonalisering til å finansiere det når man trenger ekstra penger til skole, forsvar, eldreomsorg, sykehus og infrastruktur.
Man bør ikke ta fra folk fridagene. Det er kanskje ikke så nøye for folk som kan styre og ta ut fridager når de vil. Men for vanlige arbeidsfolk er slike dager spesielt viktige.
Jeg tror det er viktig å forsvare disse små pustehullene av fri, som dukker så vennlige og milde opp i april, mai og juni.
Arbeid skal ikke være målet for tilværelsen, det bør være et middel for et godt liv.
Personlig er vi en gjeng som fast hvert år går til Geitrbuvarden og gjennom Vestmarka i pinsen. Da har vi god tid – og kan kombinere gleden over våren, over kameratskapet og over naturen.
Noen andre av oss bruker Kristi himmelfartsdag fast, til å være med på Kjoseløpet i indre Vestfold. Slik setter farge på et liv. Min venn Johnny Postmann har vært der 34 år på rad, tror jeg.
Så får jo Danmark bare gjøre hva de vil.
Men jeg er i alle fall ytterst skeptisk til det som kan bli det store helligdagsrøveriet.
Det er ikke mange som på slutten av livet angrer på de timene de ikke rakk å jobbe, de tingene de ikke rakk å kjøpe.
Jeg tror ikke det er mer materialisme verden trenger. Det er mer tid til fellesskap og familie.