Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Fredag i forrige uke gjenåpnet Disneyland i Anaheim i California attraksjonen «Snow White's Enchanted Wish». Attraksjonen er basert på «Snehvit og de sju dvergene» fra 1937.
Ifølge TV 2 er det avslutningen på det hele som får avisa San Francisco Chronicle til å reagere. Som kjent er det prinsens kyss som vekker Snøhvit opp av den dypeste søvn.
Men anmelderne i San Francisco Chronicle reagerer på at det livgivende kysset gjennomføres uten samtykke fra kvinnen og mener avslutningen på den 86 år gamle historien bør endres.
Les også: Jeg har søkt 421 jobber som jeg ikke vil ha
«Det er vanskelig å forstå hvorfor Disneyland i 2021 ønsker å legge til en scene med så gammeldagse ideer om hva en mann får lov til å gjøre mot en kvinne», skriver den amerikanske avisa.
Så vi er faktisk kommet dit hen. Hvis vi skal analysere Snøhvit og de sju dvergene (beklager, de sju kortvokste) for våre barn, så må vi jo sitte ved siden av som en moralens kommentator. For det første er det vel ganske så diskriminerende å la et navn på ei jente spille på hudfargen hennes?
For det andre bruker ingen av figurene munnbind. For det tredje er det vel ganske trist og krenkende for amerikanerne å bli minnet på værfenomenet snø i et land hvor befolkningen i store deler av landet ikke engang har fått se eller kjenne på denne massen?
I tillegg lærer filmen barn å ta imot epler fra fremmede, gamle koner.
Sett gjerne av hele kvelden neste gang du skal se på S****** og de sju ******** med barna dine.
Her er det nemlig store muligheter for at barneoppdragelsen vil feile en gang for alle uten nøye overvåkning og veiledning.
Men det vi kanskje ikke tenker på er om barna ville ha stilt de samme spørsmålene hvis vi som voksne ikke på forhånd poengterte at dette «ikke er greit». Kommer sønnene våre nå til å kysse uvillige jenter på fest og skylde på Walt Disneys lære? Neppe.
Dette er filmer vi, foreldrene deres, vokste opp med. Ved å gjøre om innholdet, fjerner man samtidig en del av historien.
Og hva sitter man igjen med da? Når også underholdningen skal være politisk korrekt, kan man like godt sende med en instruksjon om hvor i filmen det er innafor å le eller gråte.
Om krenkefesten gjør oss usikre som foreldre, tør jeg ikke engang å tenke på hvordan man legger bånd på et barn. Å se for seg overgrep i Snehvit-historien handler om en voksens tankegang, og la meg få legge til at jeg aldri har vært i nærheten av å tenke i seksuelle baner ved å se denne filmen, og ikke et barns.
Nok en gang legger vi for mye i alt. Nylig skulle datteren min og venninnen hennes holde et show for oss.
De sang etter artisten Kattekryps låt; Borte bra, men hjemme best.
Les flere meninger fra Norsk debatt her
Deler av teksten går slik; Jeg drar ikke til Granka, drar heller til hytta på Hemsedal. Jeg vil heller bli banka, borte bra, men hjemme best.
Jeg som voksen skjønner at dette er en hundre prosent tullelåt uten noen dypere mening. Så gikk jeg i fella.
Som ansvarsfull mor, tok jeg datteren min til side etter endt show for å holde et kvarters moralpreken om at man aldri, og da mener jeg ALDRI, skal akseptere å bli banka.
Når tiraden min omsider var over, så hun på meg, hevet øyebrynene og utbrøt; mamma, du skjønner at han kødder?