Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.
Det er et ulmende opprør i Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» mot det som oppfattes som et forsøk på kupp fra Nei til EU, kommunistpartiet Rødt og enkelte deler av fagbevegelsen.
Bakgrunnen er at de 606.000 medlemmene kommer fra mange ulike partier, men er enige om en ting - nemlig at strømmen må bli billigere for norske forbrukere. Et hovedkrav har vært en makspris på 50 øre per kilowattime, noe som de fikk partiene Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet til å foreslå i Stortinget.
Støtter LO medlemmene eller regjeringen?
Lederne for strømprotestgruppen har utfordret LO til å velge mellom medlemmene eller regjeringen i spørsmålet om billigere strøm.
- Vi er ikke mot fagbevegelsen, men vi opplever at LO er mer opptatt av å støtte regjeringen enn å presse frem en løsning på strømkrisa, forklarer talsperson Olav Sylte til Klassekampen.
Les mer: Raseriet mot strømprisene: Ber folk melde seg ut av LO
I dag får han svar på tiltale fra Ingunn Gjerstad, som leder LO i Oslo. Hun spør om Olav Sylte tror at en Facebook-gruppe kan erstatte fagforeningsarbeid og påvirkning i samfunnsspørsmål som politisk styring av krafta.
Regjeringens knuslete strømpakke stopper ikke forbrukernes blødninger
Forsøker seg på en avsporing
Sylte får svare for seg, men fagbevegelsens plutselige interesse for forbrukernes strømpriser kommer sent og sammenfaller med at strømprotestene kan brukes politisk for å oppnå andre mål enn billigere elektrisitet.
Nå vil andre krefter overta protestene: - Nå mobiliserer vi mot høye strømpriser i hele landet 15. februar. Det planlegges fakkeltog/demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Odda, Nord Rogaland Haugesund, Mo i Rana, Sauda, Kristiansand, Raufoss, Gjøvik som kontakter videre byer og tettsteder. Vi ønsker breie markeringer med mål om Nasjonal politisk kontroll over strøm og kraft, heter det i et innlegg Rødt-politiker Boye Ullmann har delt i Facebook-gruppen.
Ullmann er faglig leder i Nei til EU, sitter i Rødts faglige utvalg, er imot EØS-avtalen og stilte på 5. plass på Rødts liste ved stortingsvalget. Han har en fjern fortid fra AKP (m-l) som kjempet for en væpnet revolusjon som en vei til proletariatets diktatur for å gjøre Norge kommunistisk.
Makta rår på Stortinget: Stort flertall mot massive krav om en bedre strømpakke
Strømprisene er politisk kontrollert
Å etterspørre politisk eller nasjonal kontroll er en ren avsporing. De tre viktigste aktørene i det Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen treffende kaller «kraftlobbyen» er Statnett, Statkraft og NVE - alle er 100 prosent eid av staten og under full politisk styring.
Statnett har egeninteresse av kabler til utlandet, Statkraft er landets største kraftprodusent og har stor egeninteresse av høye kraftpriser og sammen med NVE danner de det vi kan kalle for «det kraftpolitiske komplekset».
Her er jeg helt enig med Bjørgulv Braanen: - Det som kanskje har vært mindre klart for de fleste, er at kraftbransjens foretrukne løsninger står i direkte motsetning til interessene til vanlige forbrukere og industrien.
Først nå har det gått opp for store grupper i samfunnet at billig strøm til norske forbrukere ikke har noe fokus. Det er årsaken til forbannelsen i den partipolitisk nøytrale Facebook-gruppen som advokat Olav Sylte er talsperson for.
Glem revolusjon, gi oss billigere strøm
Strømprotestene har presset regjeringen fra skanse til skanse fordi Olav Sylte & co. har insistert på å være partipolitisk uavhengige, og kun hat strømkundenes interesser i sikte. Det folkelige raseriet tvang frem en (for dårlig, riktignok) støtteordning der staten tar 80 prosent av strømprisen over 70 øre i januar, februar og mars.
Det er høyst realistisk å presse på slik at denne ordningen både blir bedre og mer permanent. Kravet kan eksempelvis være 100 % refusjon av strømpriser over 50 øre. Det er mye mer realistisk enn å drømme om revolusjonære løsninger som å si opp EØS-avtalen, stanse utbygging av havvind med hybridkabler og strupe utenlandskablene.
Den optimale løsningen er at stat og kommuner selger overskuddsstrøm så dyrt som mulig til utlandet, samtidig som de skjermer norske forbrukere og norsk industri.
Rødt ser problemet, men har feil løsning
De populistiske partiene til høyre og venstre - henholdsvis Fremskrittspartiet og Rødt - forstår raseriet blant vanlige folk.
De to partiene ønsker helt forskjellig samfunnsutvikling, men er enige om at strømprisen skal ned for vanlige folk.
Frp vil at strømmen skal koste maksimalt 50 øre for alle, Rødt vil ha prisen ned til 35 øre bare for de som bruker veldige lite strøm - og er mindre opptatt av vanlige forbrukere.
Dette er vanlige partipolitiske skillelinjer, som strømprotestantene kan bruke til å sette partiene opp mot hverandre og presse frem en varig garanti mot galopperende strømpriser.
Det skiller opptil flere titusener på strømpakkene
Kommunistisk avsporing av folkelig protest
Årsaken til økte norske strømpriser er at offentlige og politisk styrte kraftaktører selger strømmen dyrt til utlandet.
Det er de fleste enige i.
Spørsmålet er hva vi gjør med det.
Nei til havvind og eksportkabler før de begynner å bry seg om norske forbrukere
Rødt ønsker et kommunistisk samfunn og en enda større stat, og Nei til EU vil kutte båndene til Europa og ha en folkeavstemning om EØS-avtalen. Legger vi Senterpartiet opp i den samme nasjonalistiske gryta, så blir det en helt urealistisk samling av krav som uansett ligger langt frem i tid.
Utenlandskablene ligger der, Norge er tilknyttet ACER, og vi tjener stort på adgang til EUs indre marked. Havvind kan bli en gigantnæring med ti tusen-vis av arbeidsplasser og enorme eksportinntekter gjennom hybridkabler.
Men vi bør ikke bruke fem øre av statlige midler til å bygge havvind og kabler før norske forbrukere får garantier og ordninger som sikrer oss rimelig strøm til norske husholdninger i lang tid fremover.
Kan ødelegge strømprotestene
Det er forståelig at Rødt og Nei til EU prøver å overta strømprotestene.
Ser vi på ferske meningsmålinger, så nærmer partiet seg 10 prosents oppslutning og det er ikke fordi partiet ønsker å gjøre Norge til et kommunistisk samfunn. Som Nordlys-kommentator Skjalg Fjellheim treffende skriver er Rødt «..et politisk parti som står på branntomten etter en forfeilet og fanatisk bevegelse som for noen tiår siden ville omskolere eller i verste fall klynge politiske motstandere opp i lyktestolpene».
Nå fremstår Rødt nesten som sosialdemokrater, og mange av partiets nyvunne sympatisører har kanskje gått veien fra Arbeiderpartiet, via Senterpartiet for nå å ende opp ytterst til venstre i fortvilelse og forbannelse over høye elektrisitetspriser.
Dette er likevel et paradoks: Rødt bruker strømprisene som et middel for å endre samfunnet, mens folk flest ønsker lavere strømpriser uten å snu Norge opp/ned. Derfor er det også lurt å konsentrere seg om å kreve billigere strøm, ikke en revolusjon.