De siste årene har det norske folkets forhold til Kongehuset dreid seg om «tar du den, så tar du den». Vi har blitt så numne, at vi knapt reagerer på endringer som ville vært sensasjonelle for få år tilbake.

Men den ferske forlovelsen mellom prinsesse Märtha Louise og den krefthelbredende sjamanen og det selverklærte reptilet Durek Verrett tar prisen.

Kongehuset står sterkt i Norge av historiske grunner, kanskje spesielt etter motstandskampen mot den tyske invasjonen under den 2. verdenskrig.

Samtidig har store deler av befolkningen så stor sympati for menneskene i Kongehuset at det er lett å glemme det prinsipielt problematiske, som er ganske godt beskrevet i et ferskt lovforslag om en folkeavstemning om republikk: - Enhver stilling som hviler på nedarvede rettigheter, er en anakronisme i demokratiske samfunn. Monarkiet er en fortidslevning fra et autoritært styre og egner seg derfor dårlig som demokratisk symbol.

Les mer: Grunnlovsforslag om republikk

Selv innbitte royalister er enige i at Kongehuset er vanskelig å begrunne prinsipielt. Hovedargumentene for å fortsette med ordningen er at den binder nasjonen sammen symbolsk, og at kongeparet gjør en formidabel jobb for å markedsføre Norge utenlands. Samtidig argumenteres det med at Kongehuset trolig ikke er noe dyrere i drift enn å holde oss med en president.

Selv om dette er relevante og gode argumenter, så er de pragmatiske og ikke prinsipielle. Det grunnleggende spørsmålet er om det i 2022 er riktig å ha en styreform som er arvelig monarkisk, noe som innebærer at posisjonen som formelt statsoverhode innehas av en person som har arvet posisjonen. Grunnloven setter kongen over det folkevalgte parlamentet.

For skattebetalerne består de årlige bevilgningene til Kongehuset og Det kongelige hoff av to poster i statsbudsjettet:

• Civillisten er driftsmidlene til Det kongelige hoff, inkludert lønn til de ansatte.
• Apanasjen går til Kongen, Dronningen, Kronprinsen og Kronprinsessen og er deres lønn.

Årsregnskapet for Den kongelige civiliste viser at kostnadene økte fra 335 til 445 millioner kroner fra 2020 til 2021, og nesten hele økningen på 110 millioner kroner gjelder rehabilitering og utvikling av bygninger og et stort sikkerhetsprosjekt, som blir forsinket og dyrere enn tidligere antatt.

Økonomi er et dårlig argument for eller mot

I statsbudsjettet for 2022 fikk Kongeparet 13,4 millioner kroner i apansje, mens Kronprinsparet fikk 11,2 millioner kroner.

Prinsesse Märtha Louise får ikke apanasje, så hun og sjaman Durek må livnære seg selv med engleskoler, foredrag og sjamanisme.

Økonomi er trolig det svakeste argumentet for eller imot republikk, siden det ikke er gratis å ha en president og en presidentstab.

I forslaget til statsbudsjett for 2022 er 310 millioner kroner bevilget til Det kongelige hus, drøyt 400 millioner kroner er prisen for Statsministerens kontor og regjeringen, mens Stortinget koster 1.416 millioner kroner.

Det er ikke noe godt argument å peke på at Kong Harald er en bra mann, og så dra frem dårlige presidentkandidater. Så lenge vi er et demokrati, så får vi de statsoverhodene vi fortjener - uansett om tittelen er konge, dronning eller president.

En slags trivelig tradisjon

Da Stortinget behandlet forslaget om republikk 1. juni, karakteriserte saksordfører Even Eriksen (Ap) det som «...en slags trivelig tradisjon» å behandle forslag om å innføre republikk, som er verdens mest utbredte styreform.

Forslaget kom fra Venstre, SV og Rødt - mens Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet var imot.

Du kan lese den gode debatten her: Carl I. Hagen er svoren tilhenger av demokratiet

I voteringen stemte 35 representanter for å innføre republikk, mens 131 ønsker å fortsette med monarki.

Både i Arbeiderpartiet, Høyre og MDG var det republikanske utbrytere, mens SVs Mona Fagerås og MDGs Rasmus Hansson er rojalister. I Fremskrittspartiet ville Sivert Bjørnstad avvikle monarkiet, og fikk følge av Høyres Heidi Nordby Lunde. I Arbeiderpartiets stortingsgruppe var det åtte republikanere, blant dem tidligere nestleder Hadia Tajik.

Her er avstemningen: Hvem stemte for republikk?

Sjamanen og prinsessen

De siste årene har Kongehuset distansert seg fra prinsesse Märtha Louise, hun får ikke lenger bruke Kongelig høyhet i markedsføringen av foredrag, engleskole eller formidling av å snakke med hester eller avdøde besteforeldre.

Kapital-redaktør Trygve Hegnar kaller henne en sjarlatan som bryter markedsføringsloven, og han er nok på trygg grunn juridisk.

Nå skal altså sjaman Durek Verrett inn i kongefamilien, og de som gleder seg mest er nok norske og internasjonale medier som garantert får gode oppslag i årene som kommer.

Kongehuset er ikke bare en del av den norske statsordenen, men også en solid bidragsyter til underholdningsindustrien.