Gå til sidens hovedinnhold

Kongshornet og lesbiske inuitter

Kulturhistorisk museum i Oslo sier de ikke har plass til å ta imot norske middelalderskatter som oppbevares i København. Jeg dro for å se hva de har som opptar denne plassen - og lærte mye om lesbiske inuitter.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

I sommer ble 600 kulturminner - blant annet mynter, smykker og en gammel steinøks - returnert fra Kulturhistorisk museum i Oslo til sine opprinnelsesland. Museet er heleid av UiO, og dermed skattefinansiert.

Kulturdepartementet hadde tatt kontakt med myndigheter i de relevante landene for å tilby gjenstander som var oppbevart i Norge, og museumssjef Håkon Glørstad sa at dette arbeidet var en «kjernesak» for museet, da han tok imot ambassadører fra ti land under en seremoni på museet i sommer.

Tanken er god - la bulgarere stille ut kulturminner som er viktige for bulgarsk historie. I dette er det også et element av et oppgjør med kolonitiden. Mange verdifulle gjenstander er hentet fra koloniserte land for å bli utstilt på museer i kolonimaktens hovedsteder.

Norges historie som koloni

Så hva med de mange norske, historiske skattene som er utstilt på museum i København, hovedstaden til vår gamle kolonimakt?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det norske Kongehorn, som Nasjonalmuseet i København omtaler det som, er antagelig det flotteste og best bevarte kongesymbolet fra middelalderen. Et gigantisk drikkehorn forgylt med riksvåpenet i sølv, antagelig laget i Bergen rett før svartedauden, og eid av kong Håkon den 6., som var vår siste konge før vi ble underlagt danskene.


Mens jeg stod på museet og så på noen perlekjeder fra Sudan og pilspisser fra Bahamas, tenkte jeg det burde vært en «no-brainer» å få kongshornet til Oslo. Danskene virket åpne for ideen. Det er en praktfull del av kulturhistorien vår, og det passer inn i tidsåndens krav om et oppgjør med kolonitiden.

Hva vil det si å være norsk?

Men da Asle Toje i 2018 foreslo at hornet kunne hentes tilbake til Norge oppstod en merkelig debatt. Museumssjef Glørstad ville ikke ha hornet, blant annet fordi han mente det norskproduserte og opprinnelig norskeide drikkehornet med det norske kongevåpenet på, ikke reelt sett var norsk. Hornet kom nemlig fra en okse som antagelig ikke hadde levd sitt liv i Norge.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum spurte daværende kulturminister Trine Skei Grande om hun kunne spørre danskene om å få kongshornet hjem fra Danmark, men Grande mente det var en faglig avgjørelse som bare museene selv kunne ta. Til tross for at kulturdepartementet som nevnt hadde vært aktive i arbeidet med å få sendt gjenstander ut av landet.

Museumsdirektør Glørstad hevdet dessuten at Kulturhistorisk museum ikke hadde plass til hornet i sitt enorme bygg på Tullinløkka i Oslo. Noe jeg var overrasket over da jeg inspiserte suppeboller fra Mexico og en stor utstilling om halloweenfeiring, som så ut til å være inspirert av pixarfilmen Coco fra 2017.

«We are making queer history at the historical museum»

Påstanden om plassmangel ble spesielt interessant da jeg gikk trappen opp til fjerde etasje hvor kulturhistorisk museum hadde fylt en hel sal med en utstilling om Queer history.

Her fikk jeg se en kortfilm om et par lesbiske inuitter som finner sammen etter et mislykket forsøk på trekantsex. Ektemannen satt resignert og påkledd på sengekanten, men sørget iallfall for en slags «happy ending», da han erklærte at det viktigste var at kona var lykkelig.

Utstillingen bidro også med en hyllest til black lesbians, og et kunstverk i form av tresnitt som, med abstrakte geometriske former, skulle vise hvilke kategorier, systemer og fortellinger som florerer med hensyn til kropp, kjønn og seksualitet.

Her kan du lese flere kommentarer fra Are Søberg

En annen del av utstillingen omhandlet direktøren for Norges første kondomprodusent, som riktignok hadde en interessant personlig historie fra en tid da det var vanskelig å være åpen homofil.

De tyske rumpetaskebærende campingturistene, som tittet innom for å lære om norsk kulturhistorie, klødde seg i hodet og gikk tilbake ned trappa etter å ha skummet gjennom innledningen på diktet om black lesbians.

Merkelig plassmangel

Er det virkelig ikke plass til Norges flotteste middelalder-klenodium - med sterk historisk relevans - på landets kulturhistorisk museum?

Det er nok ikke kvadratmeterne det står på.

Les mer fra Norsk debatt

Queer history-utstillingen er dessuten ryddet bort i disse dager. Kan det gjøre plass til å hente hjem kongshornet?

Nei, nå i høst skal museet bruke arealet til en utstilling av fotografier som viser hvordan Mogadishu så ut på 60-, 70- og 80-tallet.

Kommentarer til denne saken