NÅR 12 AV 14 medlemmer i Mollekleiv-utvalget konkluderer med at en norsk VM-boikott ikke er det beste virkemiddelet for å styrke menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter i Qatar, er det grunn til å stoppe opp ved det. 12 av 14 er et massivt flertall for dialog.

Man renvasker ikke diktaturer og menneskerettighetsbrudd om man tenker seg om og sier nei til boikott.

Les også: Forfang etterlyser en plan fra TV-giganten NENT

SELV OM UTVALGET ikke ble satt for å komme med fasiten, ble det satt for å gjennomgå problemstillingene, belyse alle sider og komme med råd til det ekstraordinære fotballtinget i juni. Det har de gjort på en klok måte.

Rådet er at Norge bør søke andre virkemidler enn boikott, og at det blir feil å stille seg på sidelinja.

Alenegang i idrettsdiplomatiet blir ifølge utvalget fort redusert til symbolpolitikk.

RAPPORTEN ER GOD, kritiserer NFF og FIFA på en rekke punkter, og presenterer 26 krav og tiltak som må forbedres for å kunne lykkes i arbeidet med å bedre forholdene i Qatar.

Samtidig påpeker utvalgetmanglende grunnlag for det arbeidet som er gjort. Man har savnet informasjon rundt konsekvensene en eventuell boikott vil få for norsk fotball, hvilket betyr at alle sider derfor ikke belyst.

Av den grunn anbefales NFF å vurdere hvordan de på best mulig måte kan belyse de juridiske konsekvensene av en boikott før det ekstraordinære tinget skal fatte sin beslutning.

Med andre ord synliggjøre riset bak speilet, og sette et tall på de økonomiske tapene en boikott vil bety for norsk fotball.

AT UTVALGET ER enstemmig i at Qatar ikke burde vært tildelt 2022-VM i det hele tatt kan ikke overraske noen. Det har vært den vestlige verdens synpunkt de siste ti og et halvt årene.

Avsløringene av den massive korrupsjonen som lå til grunn for det internasjonale fotballforbundets (FIFA) avgjørelse tilbake i desember 2010, rettferdiggjør dette synet.

Her kan du lese flere kommentarer fra MortenP

Det samme gjør konsekvensene i form av vanære, avskjeder og fengselsdommer.

DET SOM DERIMOT er en smule overraskende er at utvalget lar seg overraske over NFFs og FIFAs manglende vilje til å stille tydelige krav til VM-landets arrangør og myndigheter. Som om unnfallenhet i fotballens ledende organer er noe som oppsto i kjølvannet av den kontroversielle Qatar-tildelingen.

Som om ikke penger, makt og rikdom stort sett alltid har trumfet gode avgjørelser og sunn fornuft.

VERDEN HAR ALDRI sett et styggere eksempel enn tilfellet var da Qatar ble tildelt VM 2022. Korrupsjon i idretten har sjelden hatt et tydeligere ansikt. Først nå, under massivt press, velger NFF å adressere saken på fullt alvor.

På fotballtingene som har vært siden 2010 er Qatar-VM kun nevnt to ganger,

DET HAR RIKTIGNOK vært noen spede forsøk underveis. Et par skandinaviske solidaritetsturer til Qatar har vært arrangert for å vise at man tok påstandene om umenneskelige forhold for migrantarbeiderne på et visst alvor, med påfølgende rapporter og brev til FIFA.

Hvordan de ble mottatt vites ikke, men sannsynligheten for at det var som uønsket reklame er stor.

Først med Ståle Solbakken som landslagstrener fikk NFF en tydelig stemme.

Med t-skjortene Norge bar i forbindelse med de tre landskampene i mars – de som krevde Respect og Human Rights on and off the pitch – ble en snart elleve år gammel «snakkis» for alvor satt på agendaen.

DEN INTERNASJONALE FOTBALLFAMILIEN så det. Mange nasjoner applauderte aksjonen og reagerte med solidaritet. Nå vet de at Norge vil la demokratiet bestemme den videre veien.

Norges Fotballforbund, som ikke ønsker boikott, har åpnet dørene for at så kan skje.

Da må de som ønsker boikott gjøre det samme.

AKSJONENE SOM PÅGÅR, der en gruppe boikott-tilhengere i brevs form gjør seg tilgjengelige for klubber som ikke kan delta på det ekstraordinære tinget, tyder på det motsatte.

Det er riktignok ikke ulovlig det de gjør, men det er heller ikke slik vi ønsker å praktisere demokratiet. Å akseptere gjennomføringen av tinget, være seg om det blir digitalt eller ved frammøte på Ullevaal Stadion, er også en del av dette.

Les mer fra Norsk debatt her

Man kan ikke stille betingelser for hvordan et ting skal praktiseres i en pandemi.

Gjør man det står man igjen som Donald Trumps republikanske allierte i USA, de som er for demokrati når de vinner, og mot demokrati når de taper.

Konklusjonen på det er enkel.

Da er man mot demokrati.