Det er krig på kontinentet vårt. Selvfølgelig tvinger det frem en ny EU-debatt. Omsider bør det medføre et norsk EU-medlemskap.

Dette er saken: – EU er forakt for lokaldemokrati og folkestyre, skriver Ibrahim Ali og og Robin Tveit som svar til Unge venstres leder.

Fra krig til fred i Europa

Det er 72 år siden Schuman-erklæringen ble lagt frem. Nok en verdenskrig hadde rystet Europa. Derfor skulle landene i fellesskap sikre at slik fortvilelse aldri ville ramme vårt hjørne av verden igjen.

For vårt Europa er sårbart. Våre land er små. Våre artillerier store. Og ødeleggende.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Aldri igjen skulle tyske panservogner rettes mot franske sivile. Ved å legge fransk og vesttysk kull- og stålproduksjon under felles kontroll, og ved gradvis politisk integrasjon, ville tidligere erkefiender omsider stå side om side for sine felles interesser.

Det forholdet har utviklet seg. Stadig flere områder av politikken har blitt integrert. Flere land har blitt med. Nå teller de ikke to, men 27. Og nå kjenner vi dette samarbeidet som EU.

Vet dere egentlig hva EU er?

EU er like komplisert som det er enkelt. Som nedfelt i EU-traktatene, er samarbeidets formål «å fremme fred, Unionens verdier og velferd for dens folk».

Les også: EU er ingen vestlig rikmannsklubb, eller arena for fordekt «høyrepolitikk»

Det gjør vi ved å alliere oss. Slå oss sammen. Vedta felles politikk som bygger opp om våre felles interesser. Og de har vi mange av.

Det er for eksempel en ganske åpenbar felles interesse at studenter har frihet til å reise rundt i Europa og studere hvor enn de vil. Og det krever at de får økonomisk støtte som muliggjør det. Derfor har vi Erasmus+. Det har gitt utdanningsmuligheter til over ti millioner av europeere.

Mer enn 33.000 norske studenter har dratt nytte av Erasmus+. Søsteren min er en av dem. Hun studerer til å bli sivilingeniør ved NTNU, og nå tar hun et utvekslingsår i Barcelona. En fantastisk mulighet til å lære spansk samtidig som hun fordyper seg innenfor matematikk og fysikk.

Les også: Krigen i Ukraina gjør ikke norsk EU-medlemskap mer relevant

Det kunne hun aldri gjort uten Erasmus+. Og vi ville aldri hatt Erasmus+ uten EU, og vi ville heller ikke hatt Erasmus+ dersom vi gikk ut av EØS, slik to medlemmer av Senterungdommen tar til orde for i Nettavisen 14. april. Da Storbritannia gjennomførte Brexit, noe Senterungdommen sikkert synes at var en god idé, måtte de forlate Erasmus+.

Dette er bare én av mange små og store friheter som EU sikrer oss, og som Senterungdommen tar for gitt. I forlengelsen kan vi nevne bevegelsesfriheten og trygderettighetene i EU, som sikrer at våre pensjonister kan bosette seg på solkysten i Spania etter et langt yrkesliv. Eller gratis roaming internt i EU, som sikrer at vi kan komme hjem fra ferie uten skyhøye mobilregninger. Alt dette er goder som vi nyter godt av, og som EU har sikret oss.

Konspirasjonsteorier fra koko-land

«Den politiske realiteten er at med EU vil ulikhetene øke, makten sentraliseres rundt stadig færre og suvereniteten svekkes til fordel for et overnasjonalt byråkrati», skriver innleggsforfatterne fra Senterungdommen. Det er feil, feil, feil.

1) Nei, ulikhetene vil ikke øke. Faktisk har ulikhetene internt i EU-land blitt redusert mellom 1994 og 2008 og holdt seg på et stabilt nivå siden.

2) Makten vil ikke sentraliseres og suvereniteten vil ikke svekkes. Tvert imot vil vi få mer makt og suverenitet. EU-medlemskap gir oss verktøy til å løse utfordringer som Norge ikke KAN håndtere alene.

3) EU er ikke byråkratisk, tvert imot så er det svært effektivt. Vi får mindre byråkrati av å vedta felles standarder mellom land, slik EU sikrer.

Også viser Senterungdommen til norsk vannkraft og norsk fisk. Vi kommer ikke til å miste råderett over disse naturressursene ved norsk EU-medlemskap, så det er egentlig temmelig uinteressant.

Les mer fra Norsk debatt

Senterpartiet burde legge vekk debattheftet sitt fra 1994. Retorikken deres mot norsk EU-medlemskap holder rett og slett ikke. Ærlig talt stinker det av konspirasjonstenkning når de omtaler et historisk vellykket fredsprosjekt på den måten.