Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Det gjøres alt for lite for å demme opp for økt bruk av engangsprodukter i syntetiske materialer, slik som bind og bleier. Hvor mange engangsmunnbind i polypropylen som vil ha vært brukt innen utgangen av pandemien, er det ingen som tør å spå.
Tidligere erfaringer med pandemier peker på at varige endringer i bruk av munnbind kan bli resultatet. Det er ikke sikkert kontroll på korona betyr slutten på bruk av munnbind i hverdagslivet vårt. Det må vi innse.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Munnbind i havet
Allerede i 2020 hadde om lag 1,56 milliarder munnbind havnet i havet på grunn av korona. De ligger bokstavelig talt overalt, og etter hvert vil de også bli brutt ned til mikroplast.
Vi skjønner alle at vi trenger produkter som absorberer blod og urin, og at vi må beskytte oss mot viruset. Men, vi trenger ikke ha bind for øynene i møtet med det skrekkscenarioet det er å ikke nå klima- og miljømålet.
FHI bør ta selvkritikk
Det må arbeides systematisk med munnbind - som andre engangsprodukter. Viktige temaer som beredskap og miljø må tas på alvor. I dette ligger både hvor de skal produseres, kapasiteten til å teste dem og god enkel informasjon som gjør at flergangsproduktene er enkle og trygge å bruke.
Her bør FHI ta selvkritikk, og få frem mer realistisk informasjons om hvordan flergangsmunnbind vurderes, vaskes og brukes.
Les også: Når du kan feste selv om du kan være smittet, er det meningsløst å videreføre nedstengningen
Plast er et fantastisk materiale, det kan gis mange ulike former, det er fleksibelt og varig. Men nettopp dette er også problemet.
Nedbryting i havet tar hundrevis av år. Akkurat hvor lang tid det tar med et munnbind vet vi ikke, men det vil uansett aldri forsvinne helt. Det vil bli til stadig mindre biter av mikroplast.
Én løsning er å lage bind av andre materialer. Munnbind kan lages av naturmaterialer som ull og bomull, og dermed også vaskes og brukes igjen. At det finnes munnbind i ull fra flere norske produsenter, har du kanskje også fått med deg. Og nei, de må ikke vaskes på 60 grader, slik FHI hevder. 40 grader med såpe er helt fint for å bli kvitt smitte.
Ny rapport kan gi løsninger
I bind og bleier er det ikke bare sperrelag og annen lett gjenkjennelig plast. Også selve stoffet som suger er oftest syntetisk i dag, mens det tidligere var cellulose. Dette er det mulig å endre på.
I en ny rapport fra Forbrukerforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet er målet å undersøke markedet for produkter som kan ta i bruk polsk ull. Dette er en ull som per i dag for det meste kastes, men den handler generelt om all slags ull. Rapporten peker blant annet på nye produkter som kan erstatte dagens plastifiserte bind og bleier.
To damer på New Zealand har begynt å produsere bleier og menstruasjonsbind i ull, helt uten plast. Grovere ull som ellers er vanskelig å få solgt, kan anvendes. Ved hjelp av ny teknologi har firmaet gitt ull hyperabsorberende egenskaper.
Ull utkonkurrerer da syntetiske alternativene funksjonelt, fordi ull i tillegg har gode egenskaper, som å kjennes varm selv når den blir fuktig og naturlig dempe utvikling av lukt.
Vi må tenkte nytt om engangsplast
Det må tenkes nytt om plastbruk, og i særdeleshet plast vi ikke har kontroll på og som havner i havet, flasser og blir mikroplast.
I disse dager starter SIFO opp prosjektet «Reduce», som skal undersøke hverdagslig forbruk av plast og hvordan vi kan redusere bruken, blant annet innen hygiene. Det er mye å ta fatt i.
Vi må slutte med kasting og sløsing av gode naturressurser. Vi må lære av fortiden og bruke godt utprøvde metoder for bruk av naturmaterialer og ny teknologi i dette arbeidet.
Vi må ta bindet fra øyene og se at engangsprodukter slett ikke er den eneste løsningen, og at om de likevel velges, må de som vi kunne bli til jord.
Og hvem vet, kanskje kunne dette være starten på et nytt industrieventyr i Norge?