I sin kraftige kritikk mot konverteringsforbudet simplifiserer Lena Kaasa Tillerli konverteringsterapiens kompleksitet til et spørsmål om biologisk kjønn, ved å fremstille forbudet som en navigator for en virkelighet med kjønn som et sosialt narrativ.

En slik konspirering av en nødvendig lovendring undergraver betydningen av et konverteringsforbud til fordel for irrasjonell skepsis, og kan potensielt forverre, snarere enn å hjelpe, den situasjonen mange kjønnsforvirrede sitter i.

Les Tillerlis innlegg: Skal ideen om et flytende kjønn bli den eneste lovlige sannheten?

Begrenser debatten

Gjennom forsøk på paternalisering av unge voksne, peker Tillerli på de biologiske konsekvensene av et slikt forbud og klarer slik, gjennom en demonisering av det enorme potensialet en slik reformendring innebærer, å begrense debatten til et biologisk spørsmål.

Slike forsøk på determinering av en kompleks prosess utelater de sosiale og kulturelle aspektene gjennom et ensidig fokus på biologien, og bidrar dermed til å utligne elementære faktorer i forsøket på å hevde konservativisme.

Konverteringsreformen strekker seg nemlig langt utover det biologiske, og nødvendigheten av å teoretisere slike diskurser utenfor de deterministiske rammer som Tillergis legger opp til, gjør derfor hennes forsøk på argumentasjon uanvendelig.

Vil gjenopprette respekt

Ved å tillate konverteringsterapi aktualiserer vi idéen om homofile og transkjønnede som pasienter under behandling, og sannsynliggjør dermed en ekvivalens mellom feilkjønnethet og sykdom. En slik medikamentell typologivisering av en i utgangspunktet sårbar gruppe bidrar til å sykeliggjøre friske mennesker under dekke av «biologi», og gjør dermed mennesker til prosjekter for samfunnsmessig normalitet.

Fordi konverteringsterapi underbygger artikulasjoner om transkjønnede og syke som synonymer, vil forbud være den absolutte muligheten til å gjenopprette den respekten og validiteten som disse gruppene i lang tid har blitt fratatt.

Det er en mulighet for å inkludere sosiale autentisiteter som har blitt ekskludert, samtidig som den stripper debatten fra den religiøse tåken som den har vært skjult bak.

Reduserer selvmordsstatistikken

Resultater fra en britisk undersøkelse viser nemlig at medisinske transisjoner, som Tillerli på latterlig vis omtaler som «plastisk kirurgi», reduserer sjansene for suicidale forsøk. 67 prosent av transkjønnede tenkte mer på selvmord før en slik operasjon til forskjell fra 3 prosent etter transisjonen.

Les også: Sosialt press på steroider

Nosjonen om at slike følelser kan rasjonaliseres gjennom mentale behandlingsformer, gjør derfor ikke annet enn å ratifisere kjønnsdiskriminering og potensielt forverre de allerede brutale selvmordstallene vi er vitne til i dag.

Tillerlis forsøk på å «hjelpe» mennesker kan dermed snarere bekrefte følelsen av ensomhet og sosial deprivasjon som mange før transisjon kan føle på, og gjør transkjønnede snarere til anemiske resultater av en mental sinnsforvirring som kan «fikses».

En trussel mot mangfoldet

Selv om jeg har forståelse for den frykten Tillerli bærer på, er potensielt høyere selvmordsstatistikker og umyndiggjøring av menneskegrupper enda større konsekvenser enn de hun skisserer i sitt innlegg. Konverteringsforbudet er ikke en kulturalisering av kjønn, men snarere en undergravning av de hierarkiske kjønnsdynastiene som debatten i lang tid har vært farget av.

Slike strategier for belæring tydeliggjør nemlig diskrepansen mellom mennesker gjennom å aktivt undertrykke følelser, og er derfor en trussel mot det biologiske mangfoldet som Tillerli så detaljrikt applauderer.

Les mer fra Norsk debatt

Derfor er jeg glad for at vi endelig validerer de følelsene som har blitt skyggelagt til fordel for religiøse overbevisninger og hegemoniske eliter, og mener at lovendringen er en faktisk praktisering av idealet om frihet til å være den vi vil.

Tillerlis konspirering har ikke forankring i vitenskap og bør derfor ikke leses som noe mer enn bare grubling og fantasering om en narrativ virkelighet, og som uansett ulemper ville blitt trumfet av konsekvensene av å ikke ha et konverteringsforbud.