Av Fredrik Tønnesen, administrerende direktør i Elkjøp Norge

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Korona-pandemiens nødvendige smittevernregime har skapt større avstand mellom mennesker. De fleste av oss har svart på utfordringen med imponerende rask digitalisering av hverdagen. For andre er dette en sosial katastrofe.

Les også: Det store maktskiftet

Da Covid-19-viruset dundret inn i den norske offentligheten, og tvang oss alle inn på hjemmekontoret, omstilte nordmenn seg nærmest over natten. For å sette det på spissen:

Den 12. mars 2020 møttes vi på seminarer. Dagen etter møttes vi på webinarer.

Fra seminar til webinar

Digitaliseringen av hverdagen skjøt fart i et tempo verden aldri har sett maken til, og kanskje før første gang oppdaget vi hvor stor del av samfunnets verdier som skapes digitalt.

Det utenforskapet er både alvorlig for menneskene som rammes - og ødeleggende for limet som holder et samfunn sammen

Nå, ti måneder etter, er det imidlertid tydelig at den hyperraske teknologiske utviklingen også forsterker og fordyper det teknologiske klasseskillet. Altfor mange er i ferd med å falle utenfor viktige samfunnsarenaer på grunn av manglende tilgang til, og kunnskap om, teknologi.

Les også: Korona vil forandre måten vi jobber på for alltid

Forskjeller forsterkes

Hver femte nordmann går nå glipp av informasjon og sosial kontakt fordi man mangler tilgang til relevant teknologi, viser en fersk undersøkelse gjennomført av YouGo på vegne av Elkjøp.

Hele 36 prosent av oss er bekymret for at flere vil havne utenfor samfunnet i fremtiden fordi den teknologiske utviklingen går raskere og raskere.

Situasjonen nå er så prekær at varsellampene bør blinke. Korona har gjort oss alle mer avhengig av teknologi for å delta i samfunnet. Og selv om de fleste av oss fikser det greit, så blir en stadig større gruppe sosialt avskåret.

Samtidig som høstmørket senket seg over hus og hytte, og stadig strengere smittevernregler tvang oss inn i ny isolasjon, har hver femte nordmann opplevd en hverdag der digitalt utenforskap i økende grad også er blitt til sosialt utenforskap.

Les også: Da Norge og verden omorganiserte oss over natten

Sammensatte årsaker

Årsaken til at mange ikke henger med i den teknologiske utviklingen er sammensatt, men viktigst av alt er en presset privatøkonomi.

41 prosent av de som faller utenfor forklarer det med dyre produkter.

Alder er også en viktig faktor. Annenhver nordmann kjenner nå et eldre menneske som kunne fått bedre livskvalitet om de kunne mer om teknologi.

Mer enn hver tredje av oss har familiemedlemmer som ikke forstår hvordan man bruker internett eller en smarttelefon.

Jeg er ingen psykolog, men det finnes nok forskning om psykisk helse knyttet til utenforskap til å bli bekymret over konsekvensene koronapandemiens herjinger også på dette området.

Les også: Norge har 136.000 doser med vaksine - 21.000 er vaksinert

Teknologi, som i utgangspunktet er et helt nødvendig gode for de fleste av oss, er for stadig flere et hinder for sosial deltakelse og inkludering i samfunnet. Det utenforskapet er både alvorlig for menneskene som rammes - og ødeleggende for limet som holder et samfunn sammen.

Utenforskap river opp fellesskapet

En av Norges største ressurser er, ifølge forskere, tillit.

Tilliten mellom mennesker - og tilliten mellom mennesker og institusjoner. Tilliten mellom selskaper som gjør business med hverandre.

Tillit danner grunnlaget for høy effektivitet ettersom mye blir enklere når man forventer at mennesker, bedrifter og det offentlige faktisk gjør det de sier de skal gjøre.

Professor Alexander Cappelen ved Norges Handelshøgskole, en av landets fremste forskere på rettferdighet, hevder denne tilliten gir større avkastning enn oljen i Nordsjøen.

Les også: Se hvilke biler det er billigst å eie: – Mange vil nok bli overrasket (+)

Tillit kommer ikke av seg selv

Men slik tillit kommer ikke av seg selv. Den bygges langsomt gjennom gode, produktive fellesskap. Og rives raskt ned av urettferdighet og utenforskap.

I dag er det teknologien som legger premissene for mange sosiale fellesskap. Den samme teknologien som hjelper så mange med å holde kontakt med venner, hilse på bestemor eller gjøre jobben sin, skaper altså også stadig tydeligere klasseskiller.

Dette utenforskapet har gjort oss bevisst på at Covid-19-viruset har gitt oss i Elkjøp et dobbelt samfunnsansvar. Over natten gikk våre produkter fra å være nyttig og morsom forbrukerelektronikk til å bli kritisk infrastruktur.

Mange ble stående igjen på perrongen da tekno-toget gikk

Men samtidig som vi jobbet knallhardt for å gi digitaliseringen av Norge nødvendig fart og momentum, ble altfor mange stående igjen på perrongen når tekno-toget gikk. Ensomme og forlatt.

Les også: Frp vil kalle inn soldater på grensen for å stoppe importsmitte

Slik kan vi ikke ha det i Norge, og i Elkjøp har vi et eget fond som skal bekjempe nettopp digitalt utenforskap. Vi vet godt at vi ikke kan gjøre alt, men også vi kan gjøre noe.

Når korona-pandemien er slått ned, og vi har slikket våre sår, må imidlertid også våre politikere ta det digitale gapet på alvor.

Norge trenger en plan. Alle må med. Spesielt fordi digitaliseringen vil gå enda fortere i fremtiden.