Gå til sidens hovedinnhold

Korona-krangelen drar norsk politikk ned i søla og skaper uro og tvil om tiltakene er nødvendige

Erfaringene fra Sverige viser hvor galt det kan gå hvis politikerne lar fagfolkene bestemme koronatiltakene.

Tidligere i denne uken overkjørte den såkalte firerbanden statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie og åpnet for alkoholservering på norske restauranter.

Det fikk akuttlege Mads Gilbert til å synge ut i NRK Debatten, og advare mot en valgkamp hvor man tar etter USA og lar partitilhørighet bestemme hvordan man ser på tiltak eller går med munnbind.

Ifølge Gilbert krysset Stortinget en grense denne uken da nasjonalforsamlingen instruerte regjeringen til å åpne for alkoholservering rundt om i landet i strid med rådet fra Helsedirektoratet. Poenget til Gilbert er at dette er en politisk overprøving av helsefaglige råd.

Gilbert har et poeng, selv om det er litt ironisk i denne sammenhengen at den frittalende legen selv er Rødt-politiker og aktivist, og at han valgte å stille i studio med en Palestina-pins på brystet. Men her var det altså legen som snakket, og det er greit.

Jeg mener likevel at Mads Gilbert tar feil når han fremstiller koronatiltakene som rent helsefaglige. Det er de selvsagt ikke. Tvert imot er det politikk når man skal veie den smittevernmessige fordelen av stengte restauranter opp mot ulempen for titusenvis av restaurantansattes økonomi og livssituasjon.

Når Mads Gilberts helsefaglige kollega i Sverige - Anders Tegnell - var villig til å ofre tusenvis av menneskeliv i en tro på flokkimunitet og å holde økonomien åpen, så var det også en politisk beslutning.

I Sverige lot statsminister Stefan Löfven fagfolkene styre landet rett inn i katastrofen. I USA overprøvde Donald Trump fagfolkene og oppnådde det samme.

I Norge har politikerne hatt styringen, og det medisinske fagpersonalet har forstått og akseptert sin rolle som rådgivere. Begge parter har forstått at helsefaglige innspill og helsepolitisk skjønn ikke er snakk om enten/eller, men både og.

Nøyaktig hva som var fagfolkenes råd er også vanskelig å forstå. Folkehelseinstituttet, som er det nasjonale kompetanseorganet for smittevern, ga råd om å oppheve skjenkestoppen.

Helsedirektoratet, som er organet som kobler faglige råd med politisk iverksettelse, var åpenbart imot. Og helseminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg ville se an situasjonen en uke, men ble overkjørt av Stortingets hastverk.

Med andre ord: De medisinske fagfolkene ville oppheve skjenkestoppen, de fagpolitiske ville ikke, regjeringen ville vente og se, og stortingsflertallet ville åpne for alkoholservering nå.

Stortinget er i sin fulle rett til å overprøve og instruere regjeringen, men de kan ikke løpe fra ansvaret etterpå. Hvis smitten nå går opp, vil opposisjonen ha sin del av ansvaret for økt sykdom og flere dødsfall. De kan heller ikke unndra seg en debatt om at de setter alkoholservering foran andre lettelser i koronatiltakene - som tilbud for barn og unge. Nettopp fordi det er politikk, så er det også et politisk valg man må forsvare.

Det kan ikke Frp-leder Siv Jensen og SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes vri seg unna.

Jeg er enig med Mads Gilbert i at det vil være farlig hvis det nå blir et politisk kappløp om å slippe opp i koronatiltak uten at man samtidig erkjenner at det vil bety flere syke og døde. Samtidig kan ikke korona forsvare enhver nedstengning av Norge der man lukker øynene for ødelagte familieøkonomier, overgrep og vold i hjemmene og psykiske helseproblemer hos mange unge.

Helseminister Bent Høie ønsker et system hvor staten vedtar nasjonale tiltak alle må følge, men gjør det opp til kommunene å lage strengere tiltak. Det er en fornuftig strategi hvis man vil forsikre seg om like minimumstiltak i hele landet.

Videre mener han at ethvert møte mellom mennesker gir økt sjanse for smitte, og er opptatt av å minimere slike møter. I et slikt perspektiv er det logisk å holde folk unna restaurantbesøk, og skjenkestopp er et relativt treffsikkert tiltak for å dempe det sosiale trykket, men la matservering være åpent.

Derimot blir det hult når det fremstilles som regjeringens politiske valg alltid baserer seg på helsefaglige innspill. Allerede dagen etter NRK Debatten kom kulturminister Abid Raja på banen og åpnet for å arrangere verdenscup i Holmenkollen mot rådene fra Helsedirektoratet og ønskene til Oslo kommune.

Les mer: Åpner for World Cup ski nordiske grener, alpint og skiskyting - slipper til kvinnene først

Oslos byrådsleder Raymond Johansen svarer med å vurdere å stenge kollektivtransporten og områder i Marka for innbyggerne, og mener «det er galskap at regjeringen åpner for verdenscup i Norge nå».

Hva som er den reelle smitterisikoen av å la eliteutøvere gå på ski i Nordmarka, er nok helsefaglig omtvistet. Men det er liten tvil om at det øker det sosiale trykket som helseminister Bent Høie advarer mot, slik at også denne åpningen skyver andre lettelser ut i tid. Sånn sett prioriterer regjeringen skiskytterne foran barn og unge, og gjør en ren politisk prioritering.

Siste uke er et litt trist tilbakefall til norsk politikk på sitt mest ordinære - i en situasjon der vi har nær 200.000 arbeidsledige, antall covid-19-dødsfall stiger mot 600 og smitten fortsatt er urovekkende høy.

Det er sikkert fristende å ta et politisk stikk ved å åpne alkoholkranene eller si ja til verdenscup i ski, men det vil øke politikerforakten hvis innbyggerne får inntrykk av at det politiske spillet er viktigere enn å stå sammen mot en felles fiende.

I verste fall skaper det uro blant folk og tvil til det faglige grunnlaget for koronatiltakene, og det kan være farlig.

PS! Hva mener du? Er det bra at regjeringen og Stortinget slåss om ulike koronatiltak, eller ønsker du at de står sammen?

Reklame

Er dette årets beste påskeegg?

Kommentarer til denne saken