Partilederdebatten i Arendal torsdag kommer til å handle mye om strøm. Figuren under burde parkere debatten om priskrisas årsaker. Så kan politikerne heller diskutere løsninger.

For det haster.

Av figuren ser vi hva som har skjedd med prisene sør i Norge og i nord, før og etter at de nye kablene til Tyskland og England ble satt i drift.

  • Nord og sør i Norge har samme prisutvikling fram til våren 2021.
  • I mars 2021 åpner Erna Solberg og Angela Merkel NordLink-kabelen til Tyskland.
  • Da skiller prisutviklingen nord og sør i Norge lag.
  • Forskjellene blir enda mer ekstreme når North Sea Link-kabelen til England åpnes 1. oktober 2021.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Underskuddet er hinsides

Den kraftig økte utvekslingskapasiteten mot utlandet importerer høye priser til det sørlige Norge fordi krafta nå «kunne ha» gått til England og Tyskland, der prisene er høye.

Prisen bestemmes av en datamaskin hos kraftbørsen Nord Pool, «som om» dette var en faktisk auksjon.

Når de utenlandske prisene ikke smitter nord for Dovre og Sognefjorden, er det fordi krafta ikke «kunne ha» gått dit. Det mangler fysisk overføringskapasitet. Og det tar den simulerte auksjonen hensyn til.

Figuren viser offisielle data fra SSB og Nord Pool. Den er satt sammen av Nettavisens spaltist Kjell Erik Eilertsen, som har vært så vennlig å gi meg en oppdatert versjon. Figuren viser på to måter at årsaken til prissjokket er økt fysisk kapasitet mot utlandet:

1). Prisene stiger ekstremt idet nye kabler blir åpnet.

2). Akkurat samtidig skiller prisene nord og sør i Norge lag.

Den samme figuren sier oss noe om hva som skjer hvis vi bygger økt overføringskapasitet mellom prisområdene nord og sør i Norge.

Noen tror prisene vil jevne seg ut et sted midt mellom de to ulike norske nivåene. Det er fordi de tror prisen kommer an på kraftsituasjonen i Norge.

Det gjør den ikke. Prisen på kraftbørsen Nord Pool reflekterer ikke ressurssituasjonen i Norge. Den reflekterer situasjonen i store deler av et Europa som har enorme kraftunderskudd.

Dette underskuddet, som vokser og fører til stadig høyere priser, er langt hinsides det Norge kan eksportere av strøm.

Dråper i badekaret

Litt mer strøm fra Nord- og Midt-Norge inn i dette enorme markedet blir som å tømme en desiliter kaldt vann i et dampende varmt badekar.

Temperaturen til den desiliteren blir umiddelbart den samme som i hele badekaret, mens kjølingen av det varme vannet knapt er merkbar.

Det samme vil gjelde for «økt utbygging av fornybar i Norge», som regjeringa snakker mye om. Det blir bare dråper i badekaret med minimal virkning på priskrisa.

Dette er Nettavisens spaltister

Slik vil det fortsette så lenge prisen på norsk vannkraft til norske kunder styres av en børsbasert frihandel mot områder med mislykket kraftforsyning og skyhøye priser.

Norge har et stort overskudd av billig, fornybar energi. Den koster i gjennomsnitt rundt 12 øre å produsere.

Det hjelper ingenting, så lenge regjeringa ikke er villig til å regulere krafteksporten på en måte som tar hensyn til norske interesser.