(Nordnorsk debatt)

NRKs nye podkast om samenes historie skaper debatt. Serien går grundig inn i historien om overgrep og fornorskning, tap av språk og urfolkets rettighetskamp. Men førsteamanuensis Ánde Somby og professor Øyvind Ravna, begge ved Universitetet i Tromsø, liker serien dårlig.

De stiller spørsmål ved fagmiljøene som NRKs redaksjon har valgt til å belyse tematikken. De hevder at serien påkaller «undring i samiske miljøer» og er samisk historie i «et fornorsket perspektiv».

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det er radikale synspunkter som målbæres av de to UiT-forskerne, som er verdt å stoppe opp ved av flere grunner. Ikke minst fordi det - dersom de skulle få gjennomslag i akademia og i medier (i dette tilfelle NRK) - vil få store konsekvenser for alle som skal formidle forskning i fremtiden.

Det bryter grunnleggende med det humanistiske idealet om at det er mulig for mennesker å forstå andres livsvilkår og historie, på tvers av alt det som gjør oss forskjellige fra hverandre.

Hvis kravet er at det må være en sammenheng mellom genetisk opphav og evnen til å formidle historie, betyr det i praksis at man kan først som sist kan legge ned historiefaget ved Universitetet i Tromsø. Det må bli konsekvensen hvis alle på Sortland og Senja skal gjøre krav på å skrive sin egen historie uten utidig innblanding utenfra. Eller at et slags minstekrav må være at den som skal undersøke Senjas historie ikke kan gjøre det med troverdighet uten å selv være en del av den særegne kystkulturen.

Her kan du lese flere kommentarer av Skjalg Fjellheim

Tanken om at ingen kan forstå deg om du kommer fra en annen kultur, åpner også for noen andre understrømmer som leder rett inn i europeisk nasjonalisme og misbruk av minnehistorie; som for eksempel at kun etniske russere kan regnes som de eneste sanne fortellere av russisk historie.

Det er en fundamental anti-humanistisk måte å tenke på. Det underkjenner det aller meste av det vi mennesker har til felles, og hele vår evne til innlevelse, empati og evne til å forstå de som er annerledes enn oss selv.

Krav om renhet i forskning vil også rokke ved selve fundamentet som alle samfunnsvitenskapene ved universitetene er bygd på. Det handler om at man ved hjelp av universelle teorier og metoder kan vinne gyldig kunnskap om andre kulturer, nasjoner og samfunnsklasser – uten at forskeren selv nødvendigvis er en del av den samme gruppen.

Som politisk utspill fra en identitetspolitisk ytterfløy er utspillet fra UiT-forskerne legitimt. Men vitenskapelig er det vanskelig, for ikke å si umulig, å begrunne det. Og det er nettopp fordi det er forskningshatten de har på seg, som gjør det verdt en kritisk refleksjon.

Men diskusjonen som nå har opphav i det samiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø er kanskje bare et lite ekko av vår egen tidsånd. Ikke minst tausheten fra alle andre miljøer ved Universitetet i Tromsø.

Les mer fra Norsk debatt her

Det er bemerkelsesverdig. Et utspill basert på en idé om at man ikke er i stand til å forstå hverandre over kulturelle grenser, er ikke noe vi skal ta lett på. Det vil sette hele det liberale opplysningsprosjektet på pause. Og det vil sage av greina som de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene ved UiT sitter på.

Likevel blir det forbigått i stillhet og uten bred debatt ved institusjonen. Hva kan det være et tegn på? Jo, det er mest sannsynlig en viktig temperaturmåler på det reelle ytringsklimaet ved forskningsmiljøene i Tromsø.