EUROSPORT.NO HAR gjort en kontrovers mellom KBKs Christian Michelsen og Ull/Kisas Andreas Aalbu til en sak som ble til oppslag på nettstedets fotballside. Det takker jeg dem for. Ikke fordi det er en stor sak, men fordi det er en beskrivende sak.

Noen ganger vet nemlig ikke norsk fotball sitt eget beste.

Michelsen vs Aalbu er en sånn sak.

I DET STORE bildet er det mest en kuriositet og som et sandkorn i ørkenen. En eliteserieklubbs interesse for en 19-åring fra en liten klubb på nivå to, hva så? Kan det være noe å krangle om? Kan det i det hele tatt være noe å bruke tid på?

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Ja, om du spør KBK-trener Christian Michelsen, en av Eliteseriens beste og mest spennende og framgangsrike trenere.

Uten at det har så mye med KBK og Christian Michelsen å gjøre.

Det er fotballens meningsløse hemmelighetskremmeri som settes på tiltalebenken i de neste avsnittene.

En gjennomgående hysj-mentalitet som innimellom gir industrien preg av lysskyhet.

GREIA DET ER snakk om, og jeg kaller det en greie fordi det er akkurat det denne saken er, en liten greie, handler om Kristiansund Ballklubbs interesse for Ull/Kisas 19-åring Mikkel Rakneberg. På spørsmål fra Romerikes Blad bekrefter Ull/Kisas daglige leder, Andreas Aalbu, interessen for spilleren. I tillegg svarer han bekreftende på at det er snakk om en halv million kroner, og at budet fra Kristiansund er avvist.

Les også: Furtingen hans er ødeleggende og pinlig

Ull/Kisa mener den talentfulle 19-åringen er verd mer, og vil ha mer penger om handelen skal bli noe av,

KBK mener Ull/Kisas daglige leder burde holdt kjeft.

DE SOM HOLDER øret til bakken i sine respektive klubbers lokalmiljøer, vil alltid plukke opp tilfeller som KBKs interesse for Mikkel Rakneberg. Ikke minst journalister. Det er bare sånn det er. Det er alltid noen som snakker.

Og fordi en journalists formidlende utgangspunkt er å lytte og spørre, vil katter slippe ut av sekken.

Det skjer hele tida, over alt.

ANDREAS AALBU SVARTE med sannheten da han ble spurt, og for det kritiseres han av Christian Michelsen. Det handler ikke om at KBK-treneren er en talsmann for løgn, men at fotballen er en bransje der de færreste sier det som det er. Christian Michelsen vil faktisk ha seg frabedt at Andreas Aalbu gjør jobben sin på Jessheim, og at han velger å være åpen og troverdig svarer når han blir spurt.

En handel der selgende klubb prøver å presse opp prisen vil ikke KBK som kjøper ha noe av.

Les også: Kampen mot hijaben: Historien viser hvorfor det ikke er et feministisk plagg

At det er det overganger handler om, tilbud og krav – enten det er en bosmanspiller som vil ha høyere lønn eller en klubb som vil ha bedre betalt for en spiller under kontrakt – synes ikke å spille noen rolle.

KUTYMEN ER Å ikke si sannheten. Basta. Som om interessen for en 19-åring kan velte spillerlogistikken i en gitt klubb, og derfor ødelegge arbeidet som gjøres. Når Christian Michelsen i tillegg kaller Andreas Aalbu en KBK-er fordi han spilte 28 kamper for klubben i 2013, er det nesten som å høre mafiaen snakke.

Ifølge KBK-treneren burde han holdt det i familien.

DETTE ER INGEN kritikk av Christian Michelsen som sådan. Det er mer en stadfestelse av faktum. Selv når hemmelighetskremmeriet har null mening, ønsker fotballen å være lukket. I en bransje der målet handler om å skape vekst gjennom å knytte bånd og skape entusiasme og glede, oppfører fotballen seg ofte som om den bedriver kriminell virksomhet.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Åpenheten man snakker så fint om er fraværende, selv det som kan skape entusiasme, glede og forventninger nektes dagslys.

Stort sett alt må holdes hemmelig.

Og når en daglig leder er ærlig og i tillegg gjør jobben sin, blir han kritisert for å bryte omertaen.

Riktig god bedring.