(Avisa Nordland): Dette var dagen da Sverige ble tvunget til å inngå en fornedrende fredsavtale med Russland. Den innebar at de mistet hele Finland, et landområde som hadde vært svensk siden middelalderen og var en integrert del av Sverige.

Kort tid før var kong Gustav 4. Adolf avsatt i et statskupp, og landet hadde fått en franskfødt kronprins: Karl Johan Bernadotte. Han fikk til en avtale med den russiske tsaren der Sverige forpliktet seg til ikke å prøve å gjenerobre Finland.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Til gjengjeld skulle tsarens støtte Sveriges krav på å overta kontrollen med Norge fra Danmark.

Så skjedde ved fredsslutningen etter Napoleonskrigene; Russland fikk Finland og Sverige fikk Norge. To små land tatt som krigsbytte av to større, uten at folket hadde noe de skulle sagt.

For slik var Europa den gang; erobringskriger var av naturenes orden og krigens gang avgjorde hvor grensene skulle gå.

Det er på mange måter denne verdensorden Vladimir Putin prøver å gjeninnføre: Et Europa der store land skalter og valter med de små, der imperier kan vokse og makt er rett.

Nå er det Ukraina og ikke Finland som er byttet, men logikken er den samme. Heldigvis er ikke Europa det.

Tirsdag feirer vi at det er 208 år siden Norge fikk sin grunnlov.

Les også: Thea (17) og Rikke (17) går viralt på Tiktok etter bunadsprøving: - Jeg blir veldig lei meg

Den kom akkurat idet landet var i ferd med på overleveres fra Danmark til Sverige. Slik sett representerer den på mange måter både et bunnpunkt og et nytt startpunkt i norsk historie.

For ut av stormaktenes byttehandel steg det fram et nytt Norge, et Norge som kunne kalles seg en nasjon. Det er denne nasjonen vi feirer tirsdag.

Mange mener det er feil, ikke minst var kritikken fra Sverige sterk for noen år siden. Heller ikke alle på norsk venstreside er begeistret for dagen.

For dem representerer den nasjonalisme, en politisk ideologi som forbindes med rasehat og undertrykkelse av minoriteter.

1800-tallet kalles gjerne nasjonalismens hundreår. Tidligere var Europa preget av bystater og imperier, nå vokser nasjonalstaten fram som den foretrukne statsdannelse.

Italia og Tyskland samles mot slutten av århundret, mens Første verdenskrig bryter opp både det østerriksk/ungarske og det ottomanske imperium i nye nasjonalstater.

Les også: Årets første kjønnsnøytrale bunader er klare: - Det er ikke bunad, men fantasidrakt

Samme utvikling skjedd i andre verdensdeler. Imperienes kolonistater fikk selvstendighet, en etter en, og ble nye nasjonalstater. De seneste ved Sovjet-imperiets sammenbrudd på 1990-tallet.

Felles for alle de nye landene var at en av hoveddrivkreftene i frigjøringskampen var nasjonalismen.

Parallelt med dette viste nasjonalismen også fram sin svarte side.

Nazi-Tyskland er det fremste eksempel, men også i andre land ble kravet om nasjonalt selvstyre brukt til å undertrykke de deler av nasjonen som hadde en annen etnisk bakgrunn enn flertallet. I Norge gjaldt dette primært den samiske befolkning.

Les også: På skattejakt etter pornobladene i skogen (+)

Nasjonalismen har altså evnen til å fram både det beste og det verste i oss. Akkurat som vi ser i Europa akkurat nå.

Forledet av statlig propaganda, men også med røtter i russisk historie, ser mange russere krigen i Ukraina som et nødvendig forsvar av nasjonen.

Mens ukrainsk nasjonalisme både har samlet et splittet land og gitt det kraft til å slåss mot invasjonen.

Slik sett har vi større grunn enn på lenge til å feire årets 17. mai. Til å hylle den positive nasjonalismen, som en motvekt til dens nattsvarte avart.

Les mer fra Norsk debatt her

Ikke bare for Norge, men for Ukraina og for alle som slåss for at en nasjon har rett til å styre sin egen skjebne. Og ikke bli dyttet fram og tilbake mellom stormaktene som krigsbytte.

Slik Norge og Finland ble for 200 år siden., og Ukraina i dag.