I over en uke har demonstranter sperret inngangene til flere av departementene. Både samer og andre som vil demonstrere mot regjeringens håndtering av Fosen-dommen har funnet veien til Oslo for å protestere.

Flere av demonstrantene, deriblant den kjente klimaaktivisten Gretha Thunberg, har blitt båret bort av politiet. Medieoppmerksomheten har vært enorm her hjemme, og betydelig også i utlandet.

Støre sleper beina etter seg

Høyesterettsdommen som fastslår at samenes rettigheter har blitt krenket ved tillatelsen av vindparkene på Fosen ble avsagt 11. oktober 2021. Tre dager senere ble Støre statsminister.

Torsdag 23. februar var det 500 dager siden dommen ble avsagt, og det var dette som markerte starten på den siste ukens demonstrasjoner.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Før det hørte vi lite, bortsett fra noe oppmerksomhet rett etter domsavsigelsen i 2021. Etter det synes dommen å ha blitt lagt i skuffen både i Olje- og energidepartementet og ellers i statsadministrasjonen. Håpet var kanskje at hele saken skulle bli glemt.

Slik har det ikke gått. Om regjeringens manglende oppfølging av høyesterettsdommen bare skyldes treg saksbehandling, manglende prioritering eller et håp om at det hele bare skal gå i glemmeboken, er vanskelig å si.

Det som uansett kan sies er at dette ikke ser bra ut for regjeringen. Og det gjelder temmelig uavhengig av hvilken konklusjon regjeringen ønsker å trekke med hensyn til konsekvensene av høyesteretts dom.

Inntrykket er at regjeringen sleper beina etter seg uten å ha noen egentlig strategi for hvordan Fosen-dommen skal følges opp.

Dermed er dette et spørsmål om ledelse. Eller rettere sagt mangel på ledelse. Den øverste lederen er statsminister Jonas Gahr Støre.

Fra beklagelig til beklager

Mangelen på ledelse i Fosen-saken gjenspeiler seg i høyeste grad i kommunikasjonen.

Både Olje- og energiminister Terje Aasland og statsministeren har i det lengste ikke villet beklage overfor samene at rettighetene deres er krenket. I stedet er det ordet beklagelig som har blitt brukt helt inntil det siste.

«La meg si at det er beklagelig at vi er kommet dit at vi har et urfolk som opplever at deres rettigheter er krenket. Det har Høyesterett slått fast, og det tar vi på største alvor», har Støre sagt til NTB så sent som onsdag 1. mars.

Da hadde protestene allerede pågått en uke.

Les også: Blir han statsminister til høsten?

Det er ett stort problem med denne uttalelsen, og det er følgende:

Det Støre gjør er ikke å beklage det regjeringen og staten har gjort. Det han derimot synes er beklagelig er hvordan samene opplever saken.

Det er altså samenes opplevelse det er noe feil ved, ikke regjeringens håndtering. Dermed er denne uttalelsen det stikk motsatte av en beklagelse. Den er tvert imot en anklage, nærmere bestemt en anklage mot hvordan samene opplever saken.

At både de berørte samene og befolkningen ellers oppfatter dette som provoserende er ganske lett å forstå.

Det som er litt verre å forstå, er hvorfor Støre tror at han kan slippe unna med slikt. Hvis det er det han tror da?

Regjeringens voksende hær av kommunikasjonsrådgivere må vite svært godt forskjellen mellom beklager og beklagelig opplevelse, i den grad Støre selv ikke forstår det. I hvert fall gjør folket det. Og slik har sinnet hos protestantene fått vokse fram helt til beklagelsen ble tvunget fram.

For nå har den kommet. Torsdag 2. mars, altså dagen etter at saken bare var en beklagelig opplevelse for samene, så måtte Støre altså beklage litt mer ordentlig.

«Regjeringen beklager i dag overfor reindriftssamene på Fosen. De har opplevd en stor belastning på grunn av konsesjonsvedtakene fra 2013», uttalte Støre nå. Og videre:

«Jeg kan forsikre om at regjeringen tar Høyesteretts dom på alvor, og det er avgjørende for oss å finne en løsning som ivaretar rettighetene til reindriftssamene på Fosen fremover.»

Total svikt både i ledelse og kommunikasjon

Krype til korset eller legge seg langflat. Det finnes flere måter å karakterisere denne håndteringen.

Det som derimot er sikkert, er at den ikke vitner verken om stødig ledelse eller god kommunikasjon. Lenge lot Støre olje- og energiministeren ta støyten alene, men det gikk ikke i lengden. Kanskje må Støre skifte minister en gang til, men det kommer ikke til å rette opp dette.

Les også: Regjeringens rådville reparatører

Demonstrantene frykter, ikke uten grunn, at den siste beklagelsen bare er et forsøk fra regjeringen på å kjøpe seg tid. Så tynnslitt er tilliten til regjeringen i denne saken.

Tilliten i denne saken kan bare gjenoppbygges ved at Støre selv tar god ledelse, er åpen i prosessen og gjør gode vurderinger av løsninger som partene kan leve med. Både de berørte reindriftseierne, lokalsamfunnene, vindkraftselskapene og nødvendig ekspertise må høres.

Saken kommer neppe til å ende med at alle vindmøllene på Fosen rives, men den kan heller ikke ende med ingenting. Å stikke hodet i sanden er ingen holdbar strategi verken for saksbehandlingen eller kommunikasjonen.

Skal regjeringen makte å legge denne saken bak seg, må den fra nå av håndteres på en helt annen måte enn det som har vært tilfelle så langt. For Støre er Fosen-saken nå en av de vanskeligste sakene, men langt fra den eneste som er vanskelig. Han sliter stort sett på alle fronter.

Les flere kommentarer av Kjell-Magne Rystad her

Det har en god del med kommunikasjon å gjøre, som vist i denne saken. På den området har han slitt også tidligere, og blitt omtalt som tåkefyrste.

Men mest er dette et spørsmål om ledelse. Det er ganske vanskelig å se at Støre er noen stødig leder, både i denne og mange andre saker. At ledelsen er svak i regjeringen ser de fleste nå.