Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Frankrikes kulturelite var i opprør. Hva, et av de største symbolene på amerikansk imperialisme noen kilometer fra Paris? Med regjeringens velsignelse og franske skattepenger?
Slaget som sto var et kulturelt totalkrasj. Mikke og onkel Skrue var totale onder. Forfatteren Jean Cau mente EuroDisney var som en «kreftsvulst som ville vokse på millioner av unge prøvekaniner, et ikke-minne, en forbruksfantasi som videreførte en kynisk oppfunnet infantilisme».
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
En annen forfatter, Jacques Julliard, håpet at alle fornøyelsesparker ville feile. «Jeg appellerer til mai 1992 som vil brenne ned Disneyland, skrev han.
10.000 arbeidsplasser
Kampen hadde vært lang og tøff. Disneys toppsjefer med Michael Eisner i spissen, kom selv til Frankrike for å forhandle. Akkurat Frankrike var ikke så viktig for dem, men de ville ha en spydspiss til hele Europa, og i Marne-la-Vallée nær Paris fant de alt de trengte. Men der var en viss Jack Lang kulturminister på den tiden, og han hadde selv ført en intens kamp mot amerikansk imperialisme innen film.
Det måtte adskillige millioner dollar og løfte om mer enn 10.000 arbeidsplasser til for å overbevise ham. De nyansatte måtte snakke flere språk og ble sendt på et eget Disney-akademi.
Les flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline
Det tok fem år å bygge to parker. En fornøyelse- og en forlystelsespark, med 5200 soverom, tegnet av den kjente arkitekten Frank Gehry. Disney mente de hadde gitt Frankrike mye allerede, så parkene ble 100 prosent amerikanske. Disney.
Ikke alle var totale motstandere, som teaterregissør og Ibsenprisvinner Ariane Mnouchkine. «Et franskTsjernobyl», sa hun.
Universelle
Det ble selvsagt en suksess, fra første stund. Det Disney visste, som franskmennene kanskje ikke hadde forstått, var at barn fra hele Europa strømmet til. Disney-figurene er universelle.
Men det franske myndigheter heller ikke hadde forstått var at Paris endret status.
Besøkende kom ikke til Disney i nærheten av Paris, men - eventuelt - en tur innom Paris, nær Disney!
Så det ble ingen økning av turismen til Frankrikes hovedstad, men det ble laget mange kart der byen ikke sto oppført. Likevel har parken brakt millioner av euro i inntekter til Frankrike og 55.000 arbeidsplasser, også utenfor parkene.
Selv fulgte jeg parkene fra deres spedeste begynnelse. De var en begivenhet, også for norske lesere. Alle visste at de ville bli mye besøkt. Hele den siste uka før åpningen var jeg der. Og fikk hele Disney i vrangstrupen. Det ble bare for mye «være glad-lek».
Den siste reportasjen jeg skrev undertegnet jeg med Minni Mus, men det ble ikke godtatt av Dagbladets redaksjon. Lite visste jeg at jeg noen år senere måtte tilbake til det amerikaniserte helvetet, denne gang på premieren på «The Lion King» - og med overnatting!
Men så var jo filmen bra og Disney sparte ikke på noe, selv med en ekte løveunge som bet den ene direktøren i beinet.
Voksne lærer også
Ikke alt har gått som smurt for parkene. Det har vært en del feider med de ansatte, noe Disney er lite vant med, og besøkstallet har flere ganger gått ned. Men alt i alt har det likevel vært en suksess, uten at amerikansk imperialisme har fordervet franske barn.
Voksne besøkende har derimot fått lære seg amerikansk hygiene. Det nytter ikke å hive en aldri så liten Kleenex på gaten i Disneyland. Dessverre glemmer de det så fort besøket er over.