De siste dagene har kunnskapsminister Tonje Brenna og Oslos byrådsleder Raymond Johansen kjørt et knallhardt løp mot de norske eierne av barnehagekjeden Læringsverkstedet.

I et Facebook-innlegg påstår Tonje Brenna at eierne «har tjent store penger på offentlig finansierte barnehager», og Raymond Johansen deler innlegget med påskriften «tydelig».

Det mest tydelige er at byrådslederen eller kunnskapsministeren enten ikke forstår økonomi eller så later de som de ikke forstår.

Det er nemlig ikke drift av barnehager som har gjort eierne til milliardærer.

Det er salg av eiendommer.

Det er heller ikke driftstilskuddene fra kommunene eller foreldrenes betaling som har gjort dem rike.

Det er svenske spekulanter.

Læringsverkstedet solgte 138 eiendommer til det svenske eiendomsselskapet SBB for 4,25 milliarder kroner.

Et slikt salg har ingen betydning for driften av barnehagene, men det har en stor fordel sett med norske øyne: Milliardgevinsten er betalt av en svensk eiendomsspekulant som kjøpte på topp, og som nå har opplevd milliardtap på sine investeringer.

Mekanikken er veldig enkel: Når rentene faller, blir langsiktig og trygg inntjening dyr (som eiendommer med lange leieavtaler med barnehager). Når rentene stiger, blir slike eiendommer mindre attraktive.

For en instruktiv forklaring, les Eirik Furuseths innlegg på Facebook: – Jeg irriterer meg litt over det lave kompetansenivået som legges for dagen hva angår private barnehager, og hvorfor og hvordan eierne av en del av dem har høstet store gevinster

Enorme tap for svenske investorer

For å ta det med teskje:

  • En eiendom med en langsiktig og solid leietaker som har bundet seg for 10 år er en trygg finansiell plassering.
  • Verdien på en slik eiendom stiger ekstremt hvis rentene faller, og motsatt når rentene øker som nå.
  • Læringsverkstedet tjente på å selge sine eiendommer, og de kommunale steg trolig omtrent like mye.

  • Kommunene kunne solgt sine barnehageeiendommer og tjent milliarder uten at det går ut over barna.

Fakta er at kommunale og private barnehager får tilnærmet lik betaling per barn. De private scorer konsekvent best i brukerundersøkelser, og eierne blir rike fordi de timet salget av eiendommene godt. Hvis kunnskapsministeren ønsker å gi barna bedre barnehager, burde hun være mer interessert i hvorfor de offentlige får så lite ut av pengene.

Kjøp billig, driv godt, selg dyrt

Læringsverkstedet kjøpte sine eiendommer billig, driver barnehagene godt, og solgte eiendommene dyrt.

Det er tydeligvis ganske smart.

En annen som gjorde det samme var næringsminister Iselin Nybø (V), som solgte unna aksjene i det statlige eiendomsselskapet Entra nær toppen før den borgerlige regjeringen gikk av.

Den gang var hylekoret høyt, men nå har det blitt ganske stille.

Nybø fikk 169 kroner per aksje, og solgte unna sine 15 millioner aksjer høsten 2000. I dag er aksjekursen halvert, og kjøperen har tapt rundt 1,2 milliarder kroner på aksjene de kjøpte fra staten.

Hvem kjøperne var?

Det svenske eiendomsselskapet Castellum, som «vant» budkrigen foran SBB - altså selskapet som kjøpte Læringsverkstedets eiendommer.

Det hører med til historien at Folketrygdfondet timet sitt salg enda bedre og fikk enda bedre betalt enn staten.

Hva er moralen?

Noen er imot ethvert salg av norske eiendeler til utlandet, og spesielt negative når stat eller kommuner selger noe.

Det er en pussig holdning prinsipielt når det norske Oljefondet eier rentepapirer, aksjer og eiendommer over hele verden for rundt 12.000 milliarder kroner.

I prinsippet blir du verken rikere eller fattigere av å selge noe til markedspris. Du bytter eiendommer mot milliarder av kroner, og om det er lønnsomt eller ikke avhenger av markedsutviklingen. Både Læringsverkstedet og staten kunne kjøpt tilbake eiendommer mye billigere i dag, men for leietakerne eller barnehagebarna har det ingen betydning om eiendommene eies av norske eller svenske investorer.