I en TV-opptreden på Lindmo (NRK) fredag 24. februar 2023, brukte programlederen chatroboten ChatGPT for å introdusere gjesten Inga Strümke inn i studio. Strümke forsker på kunstig intelligens (KI) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Chat-roboten, som bruker kunstig intelligens, predikerte først at hun måtte være en mann, før programlederen spesifiserte at det var snakk om en kvinne. Dette viser ironisk nok hvordan kunstig intelligens styres av dataene, hvor flesteparten av forskere innenfor det teknologiske fagfeltet er menn, ifølge statistikk fra NIFU.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Årets tema for FNs internasjonale kvinnedag 8. mars er «DigitALL: Innovation and Technology for gender equality». Tematikken er svært aktuell, også med tanke på kvantespranget kunstig intelligens har gjort de siste årene, og kommer til å gjøre framover.

Google-søk, ansiktsgjenkjenning og serieanbefalinger fra Netflix, er eksempler på tjenester med kunstig intelligens vi alle benytter i det daglige. Algoritmene baserer seg på data fra fortiden, og en overvekt av mannlige teknologer styrer utviklingen. Da er det verdt å spørre om teknologien fungerer like godt for begge kjønn.

Teknologi som diskriminerer

Vi trenger framtidsteknologi med blikk for kvinner og mangfold.

Dessverre har vi eksempler som viser det motsatte.

Ansiktsgjenkjenning viste at kunstig intelligens har tilnærmet 100 prosent treff dersom du er hvit mann. Er du kvinne og mørkhudet, vil teknologien kunne gjøre feil i ett av tre forsøk på å gjenkjenne hvilket kjønn du er.

Les også: ChatGPT skrev skoleoppgaven min

Eller IT-selskapet som utviklet en programvare med intensjon om å forenkle rekrutteringsarbeidet.

Ved å bruke en algoritme basert på kunstig intelligens, fôret opp på CV-er som selskapet hadde mottatt i løpet av en periode på 10 år, skulle maskinene identifisere de beste kandidatene gjennom såkalt CV-sortering.

Da testing oppdaget at søknader med ordet «kvinne» automatisk ble straffet og rangert lavere, var årsaken så banal at programvaren var bygd opp på CV-er som nesten utelukkende stammet fra menn.

Styres av data

Hvis vi skal lykkes med mulighetene som teknologien skaper og sikre likestillingen, må vi sørge for at datagrunnlaget omfavner både kvinner og menn, og at brukerperspektivene ivaretas.

Et første steg på veien er å forstå hvor viktig teknologi som kunstig intelligens er og blir framover. Jeg er derfor bekymret når kvinner sjeldnere enn menn har kjennskap og synspunkter om algoritmer, som en kunnskapsoppsummering fra Kunnskapssenteret Kilden viser.

Les også: Å forby ChatGPT i skolen kommer ikke til å fungere

Den samme rapporten peker på at vi ikke er forberedt på likestillingskonsekvensene som ligger i teknologien. Samtidig gjør kunstig intelligens store sprang framover, og investeringene er enorme. Bare Microsoft alene har investert mer enn ti milliarder dollar i selskapet bak ChatGPT, og globalt er det et kappløp om å lage den neste suksessen.

Et felles ansvar

I regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens, står det at: «KI-systemer skal legge til rette for inkludering, mangfold og likebehandling.»

På den internasjonale kvinnedagen er det viktigere enn noen gang å peke på de utfordringen vi står overfor med kunstig intelligens. Jeg er teknologioptimist, men både myndigheter, virksomheter og innbyggere har et felles ansvar for at teknologien ikke løper fra oss, men at vi sammen legger rammene for utviklingen.

Et sted å starte er å ta den nasjonale strategien på alvor. For i verste fall kan kunstig intelligens forsterke kjønnsforskjellene vi allerede har. I beste fall kan det være en av løsningene.

Gratulerer med kvinnedagen!