Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
En av vår tids ytringsfrihetshelter har gått bort. Han valgte å tegne karikaturer av Muhammed da andre valgte selvsensur. Prisen han betalte var et liv fylt med trusler, attentatforsøk og til tider isolasjon.
Kurt Westergaard fikk en plass i islamistenes univers på grunn av karikaturene han tegnet av Muhammed. Det hele begynte da den danske forfatteren Kåre Bluitgen ikke klarte å finne en illustratør til sin barnebok Koranen og profeten Muhammeds liv.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
September 2005 ba den danske avisa Jylland-Posten 40 danske karikaturtegnere lage en tegning av Muhammed. 28 av tegnerne avstod og tolv leverte bidrag. 30. september 2005 ble de tolv karikaturene trykt i avisen under tittelen «Muhammeds ansigt». Bakgrunnen for Jyllandspostens oppdrag var nettopp Bluitgens problemer.
En problematisk frykt
Den norske karikaturtegneren Finn Graff avsto fra å tegne Muhammed, og 02. Februar 2006 skrev VGs Anders Giæver en tekst med følgende overskrift: «Hvis norske tegnere unnlater å tegne Muhammed av respekt er alt vel og bra. Hvis de unnlater å tegne Muhammed av frykt er det dypt problematisk.» Her fremkommer Graffs begrunnelse. Han fryktet fysiske represalier.
Les også: Nordmenn må betale dyrere strøm for å «grønnvaske» oljeplattformer
Og represalier ble det. Etter at den norske avisa Magazinet trykket karikaturene, ble også Norge ansett som et legitimt mål av en rekke islamistiske aktører. Demonstrasjonstogene i Damaskus endte med nedbrenning av den norske ambassaden, og i Afghanistan gikk befolkningen til angrep på den norske militærleiren i Meymaneh.
Da den norske ambassaden i Syria ble brent ned, norske soldater utsatt for angrep og norske redaktører mottok trusler, valgte vår daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre å vike.
Selvsensur fremfor solidaritet
Han valgte å argumentere for at det var karikaturtegnerne og redaktørene som var de ansvarlige for uroen.
Det er kanskje ikke så rart at flere norske redaktører uttalte at det var uhensiktsmessig å ha karikaturene på trykk. Det er nærliggende å tro at de valgte selvsensur fremfor solidaritet, for støtte fra myndigheten og akademia kunne de ikke regne med.
I 2008 ble tre personer pågrepet for å ha planlagt å drepe Westergaard, og i 2010 opplevde han et attentatforsøk. Handlingen ble gjennomført av en somalisk mann med tilknytning til Al Qaida. Mannen brøt seg inn i Westergaards hus, men Westergaard rakk å søke tilflukt i husets sikringsrom. Gjerningsmannen ble skutt av politiet.
Mange orker ikke byrden
Karikaturtegneres liv ble etter hvert nokså begrenset. Truslene tok ikke slutt. Massakren ved Charlie Hebdos lokaler ble nok en påminnelse om islamistenes voldspotensiale, og deres villighet til å ta liv for å skåne religion.
Les også: Hva hvis Oslo var for deg og meg, og ikke for bilene?
Vi må nok innse at det blir færre av Kurt Westergaards kaliber. Mange orker ikke å ta byrden med truslene og angrepene. Både de voldelige angrepene og de angrepene som måtte komme fra de progressive i samfunnet. De som forstår så meget, og har lest så mye.
Han valgte å ta kampen for ytringsfriheten, han tok kampen for vår rett til å kunne kritisere, tegne og latterliggjøre. Han valgte dette selv om han var kjent med konsekvensene. Frivillig eller ufrivillig sto han i det.
Vesten trenger slike helter i dag mer enn noen gang.