Norge produserer rundt 1,7 prosent av verdens oljeforbruk, men det er vår dominerende eksportinntekt.

Glem fisk og industri. Når vi ser på hva vi selger til utlandet, så er det olje og gass for alle pengene.

Likevel vil Miljøpartiet De Grønne kutte all norsk oljeproduksjon før 2035, og partiet vil ikke støtte noen regjering som ikke vil avslutte letingen etter olje.

Klimademonstrantene som aksjonerer i Oslos gater er sikre i sin sak: «Norsk olje dreper», heter det på hovedbanneret foran Slottet.

Samtidig er følgende et interessant paradoks: Når helsevesenet eller Statens vegvesen vurderer ulike tiltak, så er 30 millioner kroner for et liv det man normalt regner som en akseptabel kostnad for behandling eller et trafikksikkerhetstiltak.

I store tall finansierer altså norsk oljeeksport minst 20.000 sparte liv i året (sannsynligvis mange flere siden de fleste livsreddende behandlinger og trafikksikkerhetstiltak koster mindre enn maksimalgrensen).

Les mer: Økonomisk verdsetting av liv og helse

Problemet er selvsagt at begge sider opererer med påstander som ikke lar seg etterspore.

Like umulig som å peke på et dødsfall som skyldes norsk oljeeksport, like umulig er det å peke på et spart liv som følge av oljeinntektene.

Etter partilederdebatten i Arendal har det vært diskusjon om hva forskere mener om kutt i norsk oljeproduksjon:

  • MDG-partileder Une Bastholm viser til en SSB-rapport fra 2013 som tyder på at rundt en tredjedel av det Norge kutter i oljeproduksjonen blir til lavere oljekonsum og klimagassutslipp.
  • NRKs programleder Fredrik Solvang svarte med å vise til en upublisert rapport fra Rystad Energy som viser at effekten i verste fall er negativ, og kan føre til økte utslipp.

Så hva skal man tro? Vil det ha noen effekt om Norge stanser salget av 1,7 millioner fat daglig, eller vil land som Saudi-Arabia og Russland bare skru opp sin oljeproduksjon slik at verden fortsetter å bruke 100 millioner fat om dagen?

Rystad Energy er ledet av den respekterte og erfarne oljeanalytikeren Jarand Rystad, som sitter nær markedet og har praktisk erfaring. Rapporten er bestilt av interesseforeningen Norsk Olje og Gass.

SSB-rapporten ble finansiert av Senteret for forskning på miljøvennlig energi (CREE), og er en mer teoretisk analyse med mange forutsetninger og modeller. Den er senere publisert i fagtidsskriftet The Energy Journal.

Kjernespørsmålet er hva medlemslandene i oljekartellet OPEC vil gjøre hvis Norge kutter eksporten.

Sannheten er at det er et svar der ingen kan gi noen fasit. De teoretiske beregningene må veies mot praktiske erfaringer av hva OPEC har gjort i lignende situasjoner tidligere, og ta høyde for at OPEC-landene får stadig hardere konkurranse fra land utenfor.

Dersom ingen andre oljeeksportører skrur opp kranene, vil et norsk oljekutt få reell effekt.

Men det er minst like sannsynlig at Saudi-Arabia og Russland straks øker sin produksjon. Da får et norsk oljekutt null effekt, utover at det vil koste oss eksportinntekter på rundt 600 milliarder kroner i året.

Personlig har jeg større tro på oljeanalytikeren som sitter tett på markedet, enn på teoretiske skrivebordsanalyser.

Jeg har dekket flere OPEC-møter og intervjuet flere av oljeministrene. Skal man forstå oljemarkedet, så er det vesentlig å huske at det ikke bare drives av rasjonelle aktørers svar på tilbud og etterspørsel, men også av geopolitikk og maktkamp.

Dessuten, og det er viktig: Siden det er funnet mer olje enn det som vil bli forbrukt, må oljeprodusentene regne med at mye vil forbli i bakken. De har derfor alt å tjene på å skru opp sin produksjon hvis Norge kutter og prisene øker.

Siden SSB-analysen ble skrevet i 2013 (basert på data fra 2009-2011) har vi sett amerikansk skiferoljes vekst og fall, og de store oljeeksportørene har evnet å glatte over plutselige produksjonsfall hos enkelteksportører - blant annet stans i iransk oljeeksport.

I dag er det rimelig å anta at oljeprisen er omtrent der OPEC se seg tjent med den: Høy nok til at landene tjener bra med penger, lav nok til at den ikke åpner for massiv produksjon av amerikanske skiferolje.

Det er vanskelig å tro at ikke de største oljeeksportørene øker sin eksport hvis prisene stiger etter at Norge kutter sin eksport.

Det SSB-analysen egentlig handler om, er hva som er den beste kombinasjonen av kutt av innenlandske norske utslipp og kutt i globale utslipp gjennom å strupe oljeproduksjonen. Forskerne anbefaler på ingen måte å kutte all norsk oljeproduksjon i denne rapporten. Tvert imot har de plukket ut ni felt med marginal lønnsomhet, og konklusjonen er at det beste er en kombinasjon av innenlandske kutt og kutt i oljeproduksjonen.

Anbefalingen er relativt beskjeden: «Gitt våre forutsetninger er den optimale kombinasjonen av tiltak mot etterspørsel og tilbud årlige kutt i norsk oljeproduksjon (...) 3-4 prosent av nåværende norsk oljeproduksjon».

Andre forskere er helt uenig: - Norsk oljekutt vil gi små globale utslippsreduksjoner. Svært mye av våre kutt vil lekke ut i økt produksjon i andre land, skriver førsteamanuensis Torfinn Harding ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Konklusjonen er at kutt i norsk oljeproduksjon er en meget dristig manøver, der det sikreste er at vi vil tape 600 milliarder kroner i årlige oljeinntekter - eller rundt regnet 100.000 kroner per nordmann per år.

Skal kutt i oljeproduksjonen ha en mening, så bør det skje som en internasjonal avtale mellom alle oljeprodusentene.

I verste fall blir det ingen effekt utover å gjøre Saudi-Arabia og Russland mektigere og rikere på Norges bekostning.

PS! Hva mener du? Er det lurt å kutte norsk oljeproduksjon nå, eller er det usikkert og farlig? Skriv et debattinnlegg!