Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Så raskt som mulig skal man hjem fra sykehuset, til en ny tilværelse uten å vite hva man går til eller hvordan man skal håndtere den nye hverdagen. Det kan være overveldende, krevende og ensomt.
Derfor overrasker det meg overhodet ikke at det har vært en økning av spedbarnsmødre med depressive symptomer gjennom pandemien. Hele 32 prosent av kvinnene i en ny studie har hatt et høyt utslag på depressive symptomer, mot ti prosent for ti år siden.
Helseministeren viser til at det finnes nasjonale retningslinjer for barselomsorgen, men det hjelper ikke. Det er alt for stor variasjon i tilbudet barselkvinner får.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Sikkerheten er ikke der
Når en i utgangspunktet går inn i en periode preget av stor grad av usikkerhet som barseltiden er, burde det vært med en sikkerhet om at dersom det blir krevende vil hjelpen være der. Lett tilgjengelig. Dessverre er det ikke slik.
Det er tvert imot ganske tilfeldig ut fra hvor man bor, hvem man får som helsesøster og hvem som er på vakt på sykehuset. Kvinner må kjempe seg til hjelp, og at mange ender med å måtte betale dyre dommer for private timer hos gynekolog, fysioterapeut eller psykolog.
En god barseltid er avgjørende for å gi barn og familier den beste mulige starten på en ny tilværelse, forebygge svangerskapsdepresjon, og forebyggende tiltak kan avdekke omsorgssvikt og vold i hjemmet. I dag er hjemmebesøk av jordmor 1–2 dager etter hjemkomst kun en anbefaling til tross for at forskning viser at kvinner får størst utbytte av hjelp dersom den kommer raskt etter hjemkomst.
I 2020 fikk kun fire av ti kvinner hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Tallene har ifølge SSBs statistikk for kommunehelsetjenester stått på stedet hvil i mange år. Dette viser at en anbefaling ikke er tilstrekkelig, og at hjemmebesøk etter fødsel må rettighetsfestes.
Les også: Det ble aldri «vanlige folks tur»
Dette er ikke til å tro
Gang på gang har fagmiljøene slått alarm om beredskapen på fødeavdelingene og manglende jordmordkapasitet spesielt knyttet til perioder med mange fødsler. I følge jordmorforbundets egen medlemsundersøkelse har over 50 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever på arbeid, og 20 prosent av jordmødrene har redusert stillingen sin av samme årsak.
Det er fullstendig uholdbart at fødselsomsorgen ikke har tilstrekkelig kapasitet, og det er fødekvinnene som må tåle risikoen og en for dårlig oppfølging. Derfor trenger vi både en opptrappingsplan for jordmortjenesten og en endring av finansieringsmodell for fødetilbudet. Innsatsstyrt finansiering slår helt feil ut, og må erstattes med rammefinansiering.
Samtidig som kvinner hever stemmen for at barselomsorgen må forbedres kommer nyheter som at ABC-klinikken på Ullevål skal legges ned, og liggetiden reduseres. Det er ikke til å tro.
Vi trenger ikke flere utredninger, nye anbefalinger og retningslinjer. Vi kan ikke lene oss på at det finnes retningslinjer, når de ikke følges. Derfor har KrF nå fremmet et forslag om en helhetlig forbedring av fødsel- og barselomsorgen.
Åtte forslag om styrket finansiering av fødetilbudet, flere jordmødre og styrket oppfølging fysisk og psykisk av kvinner etter fødsel.
Det skulle egentlig bare mangle.