Først skal det nevnes at norske studenter blir stadig eldre. At karakterkravene blir høyere for hvert år, er et problem for alle kjønn som måtte ønske seg til høyere utdanning. Det er med andre ord et sammensatt problem.

Men skal man først ta «gutteproblemet» på alvor må man snakke om høyere utdanning i et kjønnsperspektiv.

Skoletaperne

Nok en gang omtales guttene som «skoletaperne» ved studieopptakene.

Forrige uke skrev Bergens Tidende om at hele 7 av 10 jusstudenter er kvinner. Ifølge en artikkel i Khrono er 60,7 prosent av de som har fått studieplass i år kvinner og 39,3 prosent menn. Ved noen studier er kjønnsforskjellene urovekkende store, mener Akademikerne.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

De mener det er tre virkemidler som bør brukes for å sikre bedre kjønnsbalanse ved studieprogrammene:

Rollemodeller, kvotering og kjønnspoeng.

Jeg har problemer med de to siste.

Løser ikke problemet med frafall

Kvotering er ikke nødvendigvis en god løsning. I dette tilfellet er det et ganske useriøst forslag, og et i beste fall et midlertidig skippertak.

Saken er både at færre gutter velger høyere utdanning, og at gutter i mindre grad fullfører påbegynte studier.

Frafallet begynner allerede i videregående skole, hvor de generelt også får dårligere karakterer enn jentene.

Det hjelper med andre ord ikke å få flere gutter inn på studieprogrammene når frafallet virker å være en grunnleggende del av problemet.

Gutters første møte med opptak til høyere utdanning skjer først etter (minst) 13 år med skolegang.

Det sier seg selv at tiltakene må skje mye tidligere hvis det skal være av betydning for antallet gutter som fullfører et studie.

Kanskje på tide å satse på grunnskolen

Derfor må vi kanskje heller snakke om hva vi kan gjøre for å bedre skolehverdagen for alle kjønn, så tidlig som mulig i utdanningsløpet, og hva man kan gjøre på pedagogisk nivå, fremfor på et regulerende strukturelt nivå som kvotering er.

For å hjelpe gutter i høyere utdanning er det kanskje på tide å satse på grunnskolen, hvor man kan etablere et godt forhold til læring hos eleven, uansett kjønn.

Men da kreves det at det faktisk satses.

Skolene trenger ressurser for å kunne følge opp, tilpasse og gjennomføre variert undervisning som passer for flere, uansett kjønn, slik at flere elever opplever mestring i relasjon til utdanning.

Norske studenter trenger ikke ytterligere poengkrav, eller reguleringer etter 13 års skolegang, men mer motivasjon til å fullføre den milelange utdanningen som forventes i dag.

Læringsmiljø koster også penger. Men det er kanskje et bedre alternativ å jobbe for studenters motivasjon enn å spekulere i hvilke quick fix-reguleringer man kan gjøre etter allerede 13 års skolegang, før inngangen til et allerede kaotisk opptakssystem hvor konkurransen er beinhard, for alle.

Les mer fra Norsk debatt